Gulldusj fra sædgelé

Et bondeeid biotekselskap som forlenger livet til sædceller fra okse prises til en kvart milliard.

STOR I LITEN NISJE: – Kort fortalt innkapsler vi spermier i en gelé som vi produserer Foto: Dreamstime
Landbruk

(Denne artikkelen ble først publisert 3. juni 2017)

HAMAR: – Hvor store vi kan bli? Vi blir kanskje ikke noe nytt Statoil, men potensialet er betydelig, sier Nils Christian Steig, daglig leder i Spermvital.

En gelé som forlenger levedyktigheten hos sædceller fra okse er produktet som skaper optimisme hos Steig og omsetning i bedriften han leder.

Bedriften holder hus med sine 20 ansatte i samme bygg som Høgskolen Innlandet.

Firmanavnet, noen plansjer og et laboratorium gir en liten pekepinn på hvilken bransje bedriften befinner seg i, men forretningsideen er smalere enn hva de fleste av oss ville ha kommet på, sånn over bordet.

Øker sjansen for befruktning

– Kort fortalt innkapsler vi spermier i en gelé som vi produserer. Inni livmoren løses geleen sakte opp, og dermed får bonden eller veterinæren et større tidsvindu å inseminere i. Sjansen for befruktning øker, kort og godt, sier Steig.

Steig gjør følgende regneøvelse:

– Det foretas rundt 220 millioner inseminasjoner på ku på verdensbasis pr. år, og hver Spermvital-dose koster rundt hundrelappen ekstra.

– Om Spermvital-teknologi brukes på 10 prosent av dem, havner du på 2 milliarder kroner, til fordeling mellom oss og genetikkselskapet som selger oksesæden. Plusser du på gris, er mulighetene helt fantastiske, sier Steig.

– Jeg mener ikke å si at det er et realistisk salgsmål de nærmeste to-tre årene. Men jeg tror seriøst at Spermvital kan bli en internasjonal aktør innenfor vår nisje, sier han.

Ifølge Steig ble forskningen som ligger bak selskapet startet av oppdrettsselskapet Geno og Elisabeth Kommisrud. Hun er nå professor ved Høgskolen og samtidig forsknings- og utviklingssjef i Spermvital.

Selskapet ble etablert av Geno og forskningsstiftelsen Sintef i 2008. Teknologien ble lansert i markedet i 2010, og bedriften fikk sine første ansatte i 2011.

I dag er største eier Geno, som eies av 9.300 norske storfebønder. 12,15 prosent eies av holdingselskapet Spermvital Invest, som i sin tur eies av 300 enkeltpersoner i Geno-systemet.

Spermvital

(Mill. kr)20162015
Driftsinntekter16,712,5
Driftsresultat0,0−2,4
Resultat før skatt0,0−2,3
Årsresultat0,2−1,6

Eiere: Geno (87,8 %) og Spermvital Invest (12,2 %).

 

Priset til kvart milliard

Ved siste verdivurdering foretatt av DHT Corporate Services i fjor ble selskapet priset til 238 millioner kroner, eller rundt 26.000 kroner pr. storfebonde.

Det innebærer at norske storfebønder sitter på en aldri så liten gullgruve om samvirket skulle beslutte å selge.

– Når man ser på verdivurderingen opp mot omsetningen og lønnsomheten sier det litt om potensialet i selskapet. Geno er en langsiktig eier, så salg er ikke et tema nå. Men på lang sikt ser jeg ikke bort fra at Geno ønsker å realisere noe av gevinsten, sier Steig, som har utdannelse som siviløkonom og bakgrunn blant annet som fabrikksjef på en rørfabrikk i Oppland.

Når man ser på verdivurderingen opp mot omsetningen og lønnsomheten sier det litt om potensialet i selskapet.
Nils Christian Steig, Spermvital

Spermvital signerte i begynnelsen av mai en kontrakt med det tyske genetikkselskapet Masterrind om bruk av selskapets teknologi.

Masterrind er Tysklands største avlsselskap for storfe. De selger årlig rundt 3 millioner sæddoser.

– Vi forventer at veksten øker ytterligere etter gjennombruddet i Tyskland. Vi har allerede en markedsandel på 20 prosent i Norge og har også fått en solid posisjon i Sveits, Østerrike, Spania, Polen og Kroatia, opplyser Steig.

Økt sjanse for drektighet hos kua og samtidig reduserte kostnader for melkebonden er salgsargumentet for å forlenge livet til spermier etter inseminasjon.

NRF-OKSEN: Norsk Rødt Fe er den dominerende storferasen i Norge. Foto: Jan Arve Kristiansen, Geno

– Når ei norsk ku får inseminert en sæddose blir det kalv i 65 prosent av tilfellene. På grunn av intensiv avl kan den være så lav som 30 prosent i USA eller Sør-Europa, sier Steig.

Ifølge reklamen på bedriftens nettsideres immobiliseres spermiene i et alginat, altså et geléaktig algeprodukt, før nedfrysing. Immobiliseringen gjør at sædcellene bevarer energi, og det blir mulig å frigi sædceller i livmoren over lang tid.

Han viser til en studie i Italia der fertiliteten med Spermvital-teknologi økte fra 33,5 prosent til 41,9 prosent.

– Vi løser ikke alle problemer med lav fruktbarhet, men vi øker sannsynligheten, sier han.

Nils Christian Steig er daglig leder hos Spermvital på Hamar. Foto: Anders Horntvedt

– Overførbart til mennesker

Teknologien er patentert i mer enn 40 land, og selskapets andre patenter er nå i ferd med å bli innvilget, opplyser Steig.

– Vi har ingen konkurrenter på vår virkemåte. Ingen annen teknologi kan forlenge sædcellenes liv, sier han.

Bedriften rår for tiden over forskningsmidler på 65 millioner kroner, fordelt over tre-fire år. Halvparten av det er finansiert av bedriften selv, halvparten av offentlige Norges Forskningsråd og Regionalt forskningsfond Innlandet.

– Vi investerer mye penger i å videreutvikle teknologien til gris. Det foregår nesten like mange inseminasjoner på gris som på storfe årlig.

– Hva med mennesker?

– Mye er nok overførbart, men vi har ikke hatt kapasitet til å utforske det. Men hvis vi skal inn på human sektor er dokumentasjonsregimet et helt annet.

– Går vi den veien, må vi ha med oss en partner med kompetanse og apparat for uttesting av farmasøytiske produkter.

Nyheter
Landbruk