Varmt nok til druedyrking på Sørlandet? Det spørs. Denne norske vingården gikk konk

Drømmen om å dyrke vindruer i solfylte Agder brast. Rød- og hvitvinsproduksjonen fikk millionstøtte fra staten, men endte i skifteretten.

PÅ DRUESHOPPING: Innehaver Knut Helge Thompsen dro til Tyskland for å hente tusen vindrueplanter. Målet var å realisere drømmen om vingård.  Foto: Facebook

I 2008 dro Knut Helge Thompsen (47) til Tyskland for å hente tusen vindrueplanter for å realisere drømmen om en vingård på Kvelland utenfor i Lyngdal i Vest-Agder.

Fire år tidligere hadde han fått støtte fra Innovasjon Norge for å utrede mulighetene for å starte med druedyrking og vinproduksjon på den fraflyttede familiegården

I løpet av noen år var ambisjonen å produsere nærmere 4.000–5.000 flasker med norsk vin.

– For å få vingården til å gå rundt økonomisk må jeg dyrke 3.500 planter på et 10 mål stort areal. Totalt må det investeres et millionbeløp, sa Thompsen til Fædrelandsvennen.

Testet 40 druesorter

I årenes løp ble over 40 forskjellige druesorter testet ved Kvelland Vingård, og det skal ha vært samarbeid med forskere i Tyskland og Sveits for å komme frem til nye rødvinsorter for vingården.

Knut Helge Thompsen, daglig leder ved Kvelland Vingård. Foto: Facebook

«Hvis han lykkes, kan norsk jordbruk se frem til en ny og spennende næringsvei», skrev Hotellmagasinet.

Vingården ble omtalt både av Dagens Næringsliv og SAS-magasinet Scandinavian Traveller, i tillegg til bred dekning i lokale medier.

Det var et stort prosjekt å drive alene, og det ble kanskje for mange hatter
Knut Helge Thompsen, tidligere vingründer

På gården bygde vingründeren også opp servering med kafé, egen vinbar, selskapslokale med plass til 60 personer og servering av lokal ørret, lam, hjort og elg.

Sjikane, trusler og slag

I 2014 var det imidlertid tydelig at drømmen var i ferd med å briste. Lokale medier skrev at vingården på Kvelland ble lagt ut på tvangssalg.

Flere på stedet skal ha hatt problemer med å akseptere en vingård med alkoholomsetning, og innhaveren hevdet at han måtte tåle brenning av plast fra naboenes side, langvarig grensetvist, kraftig utskjelling, sjikane, trakassering, trusler og slag.

Parallelt med druedyrkingen og kampen for å beholde gården ga Thompsen seg partipolitikken i vold. 

I 2015 ble han fylkesleder i Miljøpartiet De Grønne.

Året etter besluttet imidlertid tingretten å kaste ut vinbonden fra gården.

Sparebank 1 SR-Bank mente å ha krav på nærmere 3,1 millioner kroner fra Thompsen, og Innovasjon Norge krevde ham for 1,8 millioner kroner.

Selv om Thompson ikke lenger eide gården, eksisterte aksjeselskapet Kvelland Vingård frem til det ble slått konkurs i februar i år.

Ifølge konkursinnberetningen reiste Kvelland Vingård tvist med kjøperen av gården, men selskapet tapte i retten og ble dømt til å betale sakskostnader.

Selskapets styre begjærte oppbud da det forelå dom i tingretten. Ved konkursåpning var det krav på 61.669 kroner i boet, og selskapet hadde rundt 2.400 kroner på bankkonto.

Thompsen mener selv han at han ikke kunne ha gjort så mye annerledes.

– Jeg ble utsatt for hatkriminalitet og kunne kanskje ha reagert tidligere på det. Jeg kunne kanskje også ha engasjert hjelp fra andre til arbeidet. Det var et stort prosjekt å drive alene, og det ble kanskje for mange hatter, sier han til Finansavisen.