<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Amerikaner tryglet om å betale 50 % over børskurs

Bjørge Gretland lanserte salatimperiet Kalera midt i coronakrisen. Nå er verdien firedoblet til 3,5 milliarder etter at en amerikansk investor banket på døren.

    Publisert 27. juli 2020 kl. 21.00
    Oppdatert 29. juli 2020 klokken 07.41
    Lesetid: 3 minutter
    Artikkellengde er 584 ord
    EVENTYRLIG MOTTAGELSE: Investorer står i kø for å investere i Bjørge Gretlands salat- og krydderplanteprosjekt Kalera. Snart går selskapet på børs etter å ha firedoblet verdiene siden investorlanseringen i mars. Foto: Privat

    – En institusjonell investor i USA kom til oss med tilbud å få investere i selskapet til en kurs på 3 dollar eller 27,30 kroner. Da hadde aksjekursen ligget på 18 kroner, så emisjonspremien var på 50 prosent, sier gründer Bjørge Gretland i Kalera.

    Vi var ikke ute etter å gjøre en emisjon, men da en så god investor ønsket å investere til så høy kurs, var det eneste riktige å takke ja
    Bjørge Gretland, Kalera

    Ventureinvestoren har opplevd et eventyr etter at han i mars gjorde en emisjon mot Stein Erik Hagen, Erik Bøhler, Lars Nilsen og en gruppe andre investorer. Da var kursen 7 kroner. Siden har selskapet fylt på med emisjon på 15 kroner.

    – Vi var ikke ute etter å gjøre en emisjon, men da en så god investor ønsket å investere til så høy kurs, var det eneste riktige å takke ja, sier Gretland.

    – Nå har vi den egenkapitalen vi behøver i overskuelig fremtid. Dersom vi gjør en ny emisjon vil det bli i forbindelse med en børsnotering, hvilket vil skje i løpet av noen kvartaler. En slik emisjon behøver imidlertid ikke bli så veldig stor.

    Posisjonering før børs

    Kalera satser på produksjon av salater og krydderplanter i etasjeanlegg innendørs. Bak står Øystein Landvik og et knippe amerikanere med erfaring fra produksjon av databrikker i klinisk rene miljøer i tillegg til Gretland selv.

    Produksjonen skjer i lukkede anlegg der man kan operere med optimal temperatur, fuktighet og næringstilførsel.

    LUKKET ANLEGG: Kaleras produksjon av salater og krydderplanter skjer i klinisk rene anlegg uten bakterier eller kjemikalier, og med optimal temperatur, lys og næringstilførsel. Foto: Kalera

    Etter en lang periode med teknologiutvikling er selskapet nå over i en vekstfase.

    Det første anlegget ble åpnet i Orlando med årlig kapasitet på fem millioner planter. Så kom et dobbelt så stort anlegg i Atlanta før det nylig ble kjent at selskapet kommer med en enda større anlegg i Houston.

    – Vi har vært tydelige på at vi vil fortsette med veksttakten. Amerikanske institusjoner har vært på ballen. Jeg tror amerikanerne tenker selskapet vil ta en større del av markedet, og at USA er et stort marked, men vi vil også gjøre ting utenfor USA. Investorene vil posisjonere seg før vi går på børs, sier Gretland.

    Oslo Børs eller Nasdaq i år

    Den amerikanske investoren tok halvparten av en emisjon som totalt var på 10 millioner dollar. De største eierne i selskapet er nå LGT, Blackcrane og Stein Erik Hagens Canica. Gretland selv eier 5,25 millioner aksjer tilsvarende 4-5 prosent av selskapet – aksjer som har en verdi på drøyt 140 millioner kroner, mens Landvik har aksjer for 125 millioner.

    TRAFF BLINK: Stein Erik Hagen har gjort en kule på satsingen i Kalera. Foto: NTB Scanpix

    I en melding fra selskapet heter det at Kalera sikter mot børs senere i år, enten på Merkur Market eller i form av en ekspressnotering på Oslo Børs, eventuelt Nasdaq.

    Lønnsomheten i salatdyrkingen skal ifølge Bjørge Gretland være særdeles god. Han snakker om tilbakebetalingstid på investeringer i nye anlegg på bare tre år. Ettersom produksjonen skjer i lukket miljø benyttes det ingen kjemikalier. Likevel får de ikke bakterieangrep. I produksjonen brukes datastyring og maskinlæring flittig.

    Chips-teknologi i bunn

    Frem til Kalera gikk mot norske investorer i vår har selskapet vært finansiert med egenkapital fra tidlige eiere. Totalt ble det satset 230 millioner fra første investeringsfase i 2013/14 og frem til i vår.

    Selve anleggene har en kostnad på 12 millioner dollar pr. stykk. Selve teknologien er basert på kunnskap fra halvlederbransjen i USA i en landbruksnæring Gretland har fremhevet at er underdigitalisert, hvilket kombineres med avansert plantevitenskap.