– Vi vil alltid være avhengig av en del kornimport fra utlandet, men utviklingen det siste året viser at det er en styrke å ha en stor norsk produksjon, sier en fornøyd landbruksminister Sandra Borch (Sp) til NTB.
Hun påpeker at det har skjedd mye på feltet de siste tiårene.
– Hvis vi går 50 år tilbake i tid, ble godt som all mathveten som ble brukt i Norge importert. Frem til dagens situasjon, der brorparten er norskprodusert, har det foregått en stille revolusjon som norsk kornbransje; forskere, bønder og foredlingsindustri, har all grunn til å være fornøyde med og stolte av, sier Borch.
Sterk hvete
Departmententet har sendt NTB foreløpige tall fra Landbruksdirektoratet som viser at om lag 63 prosent av hveten som gikk til melproduksjon i 2021, var norsk. I 2020 var andelen cirka 61 prosent.
– Dette er en betydelig økning fra 2018 og 2019, som var kornår preget av tørke, påpeker departementet.
Men hvorfor øker andelen norsk hvete? Landbruksdirektoratet har muligens svaret.
– Noe av forklaringen på den økte norskandelen er en strategisk satsing på dyrking av sterk hvete i klasse 1, sier rådgiver Andreas Myklebust Moksnes i en artikkel på direktoratets nettsider som belyser fenomenet.
Denne typen hvete måtte man tidligere importere.
– Nå leveres det så mye av den at det har ført til overlagring mellom sesonger, men det leveres fortsatt for lite norsk mathvete til å dekke behov for andre kvaliteter, fortsetter han.
Rekordpriser
Nedgangen i importen til Norge sammenfaller med rekordhøye priser på mathvete på verdensmarkedet.
– Importhvete har aldri vært dyrere enn mot slutten av 2021, da hvete fra Nord-Amerika kostet 3,52 kroner per kilo. Gjennomsnittsprisen i perioden 2013–2019 var 1,70 kroner per kilo, skriver Landbruksdepartementet.
Importprisene ligger fortsatt godt over prisen for norsk mathvete. Ved siste notering (28.01.2022) kostet europeisk hvete 31 øre mer pr. kilo enn norsk mathvete, opplyser departementet.
(NTB)
