Slik avslører du påskekrimmen før siste side

Resultatet i en klassisk påskekrim er nesten alltid blitt signalisert i god tid før siste side.

Publisert 5. april 2009 kl. 11.54
Oppdatert 15. des. 2013 klokken 16.06
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 528 ord
Foto: Scanpix
Politietterforsker og kriminalforfatter Jørn Lier Horst forteller deg hvordan.Natt til søndag 8. mars ble det verdifulle renessansemaleriet «La de små barn komme til meg» stjålet fra Larvik kirke. Politietterforsker Jørn Lier Horst måtte se seg om etter virkelig kriminelle. Mysteriet ble derimot løst i løpet av noen få dager, og ved hjelp av noe så klassisk som et fingeravtrykk.De siste årene er kanskje Horst likevel mest kjent som forfatter og skaperen av romanfiguren William Wisting. Til forveksling lik Horst selv, er også Wisting politietterforsker i Larvik og har så langt fått være det i fire bøker, sist i «Den eneste ene» fra 2007. Den neste boka, «Nattmannen», kommer til høsten.
Lure lesereFire elementerMotivetAlibiet
Jørn Lier Horst har imidlertid også skrevet bok om politiets etterforskningsmetoder for barn og unge og er opptatt av å løse mysterier utenom jobben også. Han har klare oppfatninger om påskekrim, og kjenner knepene forfatterne bruker.- Den tradisjonelle påskekrimmen skal være et ekte «who's-done-it» - hvem gjorde det - mysterium hvor forfatteren legger ut spor underveis slik at den kløktige leser gis muligheten til å finne fram til løsningen, sier Horst.Helt siden Gyldendals markedsføringstriks i 1923 da forsiden på Aftenpostens utgave lørdag 24. mars var preget av overskriften «Bergenstoget plyndret i natt» har påskekrim vært et fast innslag med høytiden i Norge.En annen bok som regnes som klassisk påskekrim er Bernhard Borges (André Bjerke) «De døde tjern».- Å gi en nøyaktig metode for hvordan en leser kan avsløre morderen før han kommer til siste side er heller ikke lett, men det finnes noen tips en kan bruke, sier Horst.Han trekker fram fire elementer: Introduksjon, motiv, alibi og til sist kanskje det viktigste:- Ting er ikke slik du tror. Trekk ikke for raske slutninger. I en krimbok eller en krimserie på TV er det sjelden at personen med det mest åpenbare motivet eller de mest usympatiske trekkene er den skyldige, sier forfatteren.Han mener motivet er helt sentralt i alle kriminalhistorier. Både de ekte og de i bøker. Et motiv for drap er oftest penger, makt, hevn eller det begås for å skjule en annen forbrytelse. Motivet kan ofte finnes i skjulte forbindelseslinjer mellom offeret og de andre personene i boka.- Selv er jeg den type leser som setter opp navnelister og tegner forbindelseslinjer og kart på kolofonsidene når jeg leser. Omtrent det samme gjør jeg når opplysningene trer fram i straffesak under etterforskning, forteller Horst.Dessuten må forfatteren også forholde seg til visse regler. Det er juks dersom morderen plutselig kommer inn i historien på slutten. Det skal ikke skje. Det som derimot går an er å la den skyldige spille en helt perifer eller uskyldig rolle allerede fra tidlig i boka.- En krimforfatter legger alltid ut spor og blindspor, og bruker teksten til å peke på løsningen eller lede leseren i feil retning, sier Horst.Kanskje i motsetning til den virkelige verden, er som regel den uten alibi nesten helt sikkert uskyldig i boka. På den andre siden er det grunn til å være dønn skeptisk til den som har en vanntett historie for det tidspunktet drapet skjedde.- I en virkelig god historie, blir mistanken kastet fra kandidat til kandidat etter hvert som historien skrider fram, avslører etterforskeren. (©NTB)