Robinson Crusoe på Maldivene

Intelligent luksus i Det indiske hav: Som vrakrester fra hurtigsporet hjemme ble vi skyllet i land på en ganske så øde øy i Det indiske hav.

Publisert 15. juli 2009 kl. 15.07
Oppdatert 15. juli 2009 klokken 15.14
Lesetid: 9 minutter
Artikkellengde er 2109 ord
Omtrent slik Robinson Crusoe i sin tid må ha feid innover land på sin Stillehavsøy. Gleden vi følte over å hilse på Mr. Friday, må også ha vært omtrent den samme. Begrepet room-service har en litt annen dimensjon når man bor i en bungalow på vannet. Mr. Friday, vår venn Waheed, tar imot oss når vi ankommer den relativt øde øya.- No news, no shoes! Etter nærmere ti timer som passasjerer på et charterfly fra Frankfurt, fullstappet med tyskere, føltes det som å komme til himmelen da vi endelig landet på maldivisk jord. Varmen slo imot oss slik den skal gjøre når man lander på en flyplass i tropebeltet, koffertbærerne var omtrent like ivrige som de alltid er på disse breddegrader, mens vi i norsk tempo feide høflig forbi den klamme folkemengden i ankomsthallen og durte av gårde til den ventende båten vår. Nærmere bestemt speedbåten som skulle ta oss fra hovedstaden Male til vår egen Robinson Crusoe-øy etter nærmest døgnkontinuerlig jobbing i altfor lang tid.- No news, no shoes! gjentar skipperen og strekker seg behjelpelig etter de illeluktende tøyskoene våre. Litt motvillig rekker vi ham stinkbombene som han forsiktig stapper ned i den tiltalende skoposen i økologisk bomull, med det innbydende budskapet på engelsk pent påtrykket med miljøgrønne bokstaver. Vi lener oss tilbake på solsengen bak i båten, kjenner solen steke og griper begjærlig den iskalde vannflasken vi får servert.- Welcome to the Maldives!
Budskapetblir gjentattEtter en rundturBadet erSlik kunne vi- Se, en hai!Siden vannaktiviteteneNoe av det besteMiddagen serveres- Hjelp, kona miStrendene på Gili
idet vår ventende Mr. Friday tar imot oss ytterst på den langstrakte moloen ute i det krystallklare vannet. Han forteller at han skal være vår personlige butler den kommende uken. Alle som kommer til hotellkjeden Six Senses resort på denne maldiviske øya Soneva Gili får nemlig sin egen butler, slik at man skal slippe å forholde seg til mange forskjellige ansatte. Det er en del av vårt intelligente luksus-konsept, forklarer han. På vei inn til land står det for cirka hver tiende meter utplassert store krukker med vann, som Mr. Friday løper foran og heller vann ut av. Dermed blir det vått på moloen, slik at vi ikke brenner oss under våre vinterbleke føtter. Nok et eksempel på intelligent luksus, tenker vi.Vel inne på land får vi tildelt hver vår hvite, delikate sykkel, med nummer 37 hengende på et hjemmelaget treskilt bakpå. Sykkelen er utstyrt med et grønt trekk på pedalene. De har til formål å skåne våre sensitive nordiske føtter, som ellers i året toppen går barbent et par ganger i juli. På sykkelstyret henger en stor kurv for piknik og en grønn pose med et tøyhåndkle til å tørke svetten med. Allerede etter to minutter på land fremstår det som klinkende klart at dette er stedet hvor man har tenkt på alt. Alle bygningsmaterialer på Soneva Gili er hentet fra øyene rundt omkring. rundt øya med en elektrisk golfbil, hvilket riktignok ikke tar særlig lang tid siden den bare er 600 meter lang, følger vi Mr. Friday - eller Waheed, som han egentlig heter - ut til bungalowen vår. Det vil si et fantastisk kråkeslott av en villa, ute på en molo med utsikt mot korallrevene, selvfølgelig bygget i miljøvennlig stil med tømmer fra lokalmiljøet. Estetisk? Tja. Men definitivt et severdig skue der villaen står i sitt ultrasmarte design plantet ute på påler, rettere sagt telefonstolper fra et av nabolandene India eller Sri Lanka, i en asurblå lagune. Og ikke minst chic nok til nylig å bli kåret av det prestisjetunge reiselivsmagasinet Conde Nast Traveller til et av verdens aller beste overnattingssteder. Idet vi åpner døren skjønner vi hvorfor. Vi begynner også å ta innover oss hva begrepet intelligent luksus egentlig innebærer. Antonymet må være gullkraner på badet og persiske tepper knyttet av altfor små barnehender. For intelligent luksus er bærekraftig luksus, det lærer vi fort her. De lokale håndverkstradisjonene er ivaretatt til fulle. Bygningsmaterialene er alle hentet fra Gili, som denne øya heter, og omkringliggende øyer. Og både bord, stoler, hyller og sofaer er spikret sammen av en lokal snekker ansatt av Six Senses-kjeden. det rommet som imponerer aller mest. Det har en åpen walk in closet-løsning og en stor glassplate i gulvet, slik at man kan sette seg ned på benken midt i rommet og se på fiskene mens man kler seg om. Stadig ser vi fisker i alle regnbuens farger svinse forbi. Det er som vi befinner oss midt i filmen "Finding Nemo".Ut til dusjen går det en bro et par meter over vannet, med åpen løsning både ut og ned mot havet. Her er det bokstavelig talt bare å hoppe ned i sitt private, overbygde svømmebasseng, i realiteten en ørliten flik av Det indiske hav. Det vanlige badekaret - det som ikke er havet - er nedfelt i et karnapp med åpent utsyn mot det indiske oseanets nærmest uendelige horisont. Det perfekte sted for å nyte en drink ved solnedgang. ha fortsatt med beskrivelser av villaens alle rom. Fra den åpne stueløsningen med fem-seks meter opp til taket, hvor du går ned til verandaen som ligger noen titalls centimer over havoverflaten - det perfekte stedet å kaste seg ut i havet fra når du føler behov for litt avkjøling. Stort sett alt i hytta er resirkulerbart. Til høyre fra moloen og rett ned i vannet syklet vår engelske venninne som vi måtte fiske opp.Materialene er en blanding av bambus, siv og grovtre med bark. Lampene er av rispapir, alle tekstiler er i økologisk bomull, liftgardinene på soverommet holdes oppe av små trepinner og sjakkbrikkene i stuen er håndlaget av kork. Dette slik at dagens eiere, når de ikke lenger har konsesjon til å lease øya, kan selge eller gjenbruke stort sett alle materialer.Midt oppi dette står det råeste Bose musikkanlegget man kan tenke seg, og gjemt inne i skapet på soverommet finner vi en TV og en dockingstasjon for iPhone. Til tross for alle tekniske finesser er det ikke en eneste plastledning å se noe sted på hele øya, ettersom de overalt er finurlig flettet inn og gjemt bort i hamptråder. Selv uttaket til PCen er tullet inn i denne naturnøytrale kamuflasjedrakten for ledninger. Hyllene på badet er fylt av organiske hår- og kroppsprodukter, mens minibaren i stuen kun inneholder "sunne" snackstyper. Bortsett fra Valrhona-sjokoladen, da. Dette er e-stoff-fri sone. Før vi vet ordet av det befinner fotografen seg på toppen av huset, det vil si på terrassen i annen etasje. Egentlig var hun på vei uti det 27 grader varme badevannet for å kjøle seg ned, men vår lille spontane observasjon satte en lynrask stopper for det. Mr. Friday har riktignok forsikret oss om at det ikke er farlig å bade her, og at de små haiene som svømmer rundt aldri har vært i nærheten av å røre noen mennesker, men fotografen er ikke helt overbevist, noe vi tillater oss å hovere over et lite øyeblikk. For å svømme i det krystallklare havet som omgir bungalowen er som å svømme i et akvarium. Det er en opplevelse i seg selv og noe vi selvfølgelig også vil at fotografen skal få med seg. Her finnes fisker i alle regnbuens farger. Klovnefisk, sverdfisk, sebrafisk, papegøyefisk, grønne fisker, gule fisker, tunfisk, skilpadde, blekksprut, barracuda og altså hai. Selv møtte vi også på både delfiner og rokker i løpet av oppholdet. har blitt litt amputerte etter det uventede haibesøket, rusler vi i stedet bort til spaet, som ligger i en annen bygning på påler i vannet litt lenger bort.Spaet har gjentatte ganger blitt kåret av utenlandske blader til et av verdens beste. Og med en gang vi legger hodet ned på behandlingsbenken, er det som om stresset fra jobben hjemme bare viskes bort. Et lite kråkereir sett utenfra, men pur luksus inne.Dette er balsam for kropp og sjel! Også her inne i spaet er det glassplater nede i gulvet. Å ligge på magen med hodet ned og se på fiskene under skal visstnok være noe av det mest avslappende man kan gjøre. Helt til vi, som har panikkangst for alt som ligner slanger, oppdager et enormt, feit og flere meter langt beist som slynger seg rett under oss. Det viser seg at en gigantisk murene har lagt seg til på grunnen under glassplaten i gulvet. Gjentatte forsikringer om at den ikke er farlig, hjelper ikke. Badegleden - og hovmodet - har fått seg en aldri så liten knekk. ved Soneva Gilis definisjon på luksus, er at den er så uformell og behagelig. Dette er ikke stedet hvor du dresser deg opp til middag med blazer og slips. I stedet oppfordres du til å gå uten sko, hvilket er et stort privilegium på et sted hvor det legges stor prestisje i å holde sin sti ren - i dobbel forstand! For ikke bare er dette et sted som jobber for en bærekraftig utvikling, her går det også til enhver tid en ansatt og renser øyas finkornede hvite sandstier for eventuell småstein (som vi for øvrig aldri så noe til). Størstedelen av Maldivene ligger bare litt over havet, og det sies at hvis dagens nivå på CO2-utslippet fortsetter, vil øyriket stå under vann allerede om 50 år. Derfor går 0,5 prosent av inntektene på Gili til sosiale tiltak og miljøtiltak som kan stoppe utviklingen. Eierne av hotellet, den tidligere svenske fotomodellen Eva Malmström og hennes ektemann, den styrtrike inderen Sonu Shivdasani, jobber derfor hardt for å sette øya tilbake i sin opprinnelige stand.Det innebærer blant annet at de har ansatt en rekke menn som på dagtid er ute i havet og jobber med å plante nye korallrev. Maldivene er nemlig en av de mest artsrike marineområder i hele verden, men både korallene og anemonene har de siste årene blitt bleket. Det forsøker altså ekteparet å sette en effektiv stopper for. De produseres sin egen strøm, har sitt eget ferskvann (plastflasker er for øvrig forbudt her) og dyrker sine egne grønnsaker. Hele 60 prosent av det som konsumeres her skal være egenprodusert. Målet er å øke andelen. på stranden og er i en klasse for seg. Alt av frukt og grønt er dyrket i øyas egen grønnsakshave - økologisk selvsagt - mens all den øvrige maten har reist så kort som overhodet mulig.Likevel - eller kanskje nettopp derfor - er maten blant den beste vi noen sinne har spist. Til middags får vi dessuten vår egen kelner, som har blitt drillet av Mr. Friday om at vi ikke tåler paprika, noe han minner oss om under ethvert måltid senere. Men vi liker tanken og følelsen av å ha bare én kelner å forholde seg til. Livet blir litt lettere slik, det er intelligent luksus. har falt i vannet, roper en britisk pensjonist og kommer løpende inn i bungalowen vår. Joda, vi har litt action på Maldivene også. Det viser seg at den aldrende Oxford-ladyen har syklet rett utfor moloen og falt flere meter ned i vannet. Til hennes store fordel er det høyvann akkurat nå; hadde hun gjentatt bragden noen timer senere, ville hun vært dau som ei sild. Utfordringen blir å få henne opp av vannet. Det ender med at hun svømmer rundt bungalowen vår, hvorpå vi greier å fiske henne opp av vannet.Dagen etter er det hennes manns tur til å bli utsatt for en ulykke. Dessverre har han ikke skjønt konseptet med å helle kaldt vann på moloen når man skal gå langt i solsteken, så han blir stående og brenne fast fotsålene i det varme treverket. I slike tilfeller er det greit å ha Waheed, som aldri er mer enn to minutter unna. Han hjelper oss med alt, enten det er å fiske opp gamle britiske ladyer fra vannet, få tak i lader til laptopen eller bestille middag for in-villa dining. Da vi ønsker å ta et bilde av ham, fleiper kollegaen med at det ikke er mulig. Det eneste som vil feste seg til filmen, er det enorme gliset, som går fra øre til øre, toppet av en moderne piggsveis. er fantastiske. Maten er overlegen. Vannet er nydelig. Spaet i verdensklasse. Og bungalowene helt rå. Dagene løper av gårde med yoga-timer, spabehandling, svømming og snorkling (ja, vi våger oss etter hvert uti igjen). Bøkene har vi atter en gang drasset med oss forgjeves. Men i løpet av oppholdet har vi avlivet myten om Maldivene som en typisk destinasjon for bryllupsreiser og kjærlighetsferier. Maldivene er nemlig det perfekte stedet å reise til når du skal gjemme deg bort og nyte solen, varmen og strandlivet. Vårt inntrykk er at Maldivene er det perfekte stedet for både jenteturer og spaferier. I hvert fall reiser vi mer enn gjerne tilbake.Kanskje får vi til og med tid til å lese ferdig Robinson Crusoe-boken i nattbordsskuffen.