Det er en vakker dag nederst på Grünerløkka i Oslo. Tapasrestauranten Delicatessen har åpnet de store panoramavinduene mot finværet, så hele restauranten har blitt en eneste stor uteservering. Fortauet og trappen ut mot Søndre gate lukter friskt og nyspylt, og er dekorert med en liten skog av grønne potteplanter.
Frynsete rykteDagens fristelserDetBefester posisjonenLONG & SHORT
Delicatessen har holdt stand her siden 1999, til tross for at den praktisk talt ligger midt i området som er kjent som byens offisielle hasjbørs. Den har ikke bare holdt stand, men har i mange kretser blitt voldsomt populær, og på kveldstid kan det være en prøvelse å få bord her.Det får så være. Nå ved lunsjtider er her i hvert fall rikelig med albuerom, og de riktig så hyggelige karene som står for betjeningen har tid til å slå av en prat.- Jeg liker det maleriet der ekstremt godt. På ett eller annet tidspunkt kommer riksantikvaren til å frede den veggen for etterslekten, sier Short og peker innover i lokalet, hvor den ene veggen er dekket av en fargerik freske.Kunstneren, kan kelneren fortelle, er den norske maleren Benjamin Bergmann og motivet er fra den franske, sorte komedien Delicatessen, som stedet har hentet navnet sitt fra.Interiøret går i solide trebord og stoler, som trolig er hentet fra et gammelt bedehus, der stolene har en liten hylle i ryggstøtten hvor man kan legge fra seg salmebok og nytestamente. Long føler seg riktig hjemme her i omgivelser av slitt treverk, industrielle ståldetaljer og bar teglstein.Betjeningen presenterer menyen idet barnevogn nummer åtte passerer på fortauet utenfor.Duoen hopper over både sandwicher og salater, og går likegodt for dagens fire tapasretter fra tavlen bak disken: «Chorizo de pata negra», salmalaks med blomkålpuré og persillesaus, lammeköfte med tzatsiki, samt saltbakte grønne «paprika padron». Dette suppleres med tre retter fra menyen. Aspargesbønner i sitronsaus, empanadas i tomat- og koriandersaus, i tillegg til brød med aïoli, selv om servitøren mener det kan bli vel mye mat for to. (Ham om det).Det blir helt stille rundt bordet når rettene ankommer, og porsjonene minker raskt fra de brune leirfatene.- Nesten alt er innmari godt, jubler Long, mens han skraper de siste restene av blomkålpuré ned på fatet.Anmelderne er skjønt enige om at den langreiste Chorizo-pølsen av pata negra-skinke er den beste de noen gang har smakt.- Det eneste som ikke traff meg midt i mageroten var lammekjøttbollene, men på den annen side tror jeg at mange ville syntes de var de beste, sier Short.Midt i måltidet kommer tre interrailere inn og spør på fomlende engelsk om de kan spise lunsj her.- Klart de kan. Nå kommer også kokken ut, åpenbart en landsmann av de tre, og snart skravler de i vei på fransk som om de skulle være gamle kjente.- Analytikerne på Aker Brygge kan si hva de vil, men de bør faktisk koste på seg 200 kroner i taxi for å spise her en gang i blant, mener Long.Anmelderne er allerede så fornøyde og stappmette at de strengt tatt burde gi seg mens leken ennå er god. De klarer likevel ikke å motstå fristelsen av å besegle måltidet med dessert: Katalansk med appelsin og blodappelsinsorbet med bringebærsaus.Det hele smaker deilig, og når man oppsummerer maten, atmosfæren og betjeningen - og ikke minst prisnivået - kan man ikke annet enn å gi Delicatessen en soleklar sekser på terningen.