Lunsjguiden: Asiatisk ryktebørs

Meglerfavoritten Coco Vika prøver å være high-end, men maten mangler både autentisitet og testosteron.

coco.jpg
Kultur

Ifølge kilder i finansmiljøet, skal Coco Vika være et av de sikreste stedene å plukke opp de siste oppkjøpsryktene fra lunsjende aksjemeglere.Restauranten ligger midtveis mellom Aker Brygge og rådhuset i Vika, og dermed er det ikke lange spaserturen fra en stor del av byens meglerhus og advokatkontorer.Interiøret følger samme stil som de fleste av byens high-end kinarestauranter har lagt seg på: papirvegger, silketapet, mye sort bengalakk og diverse stemningsskapende Asia-aktig krimskrams.Flat prisDe velbrukte og litt krøllete, sølvfargede menyene inneholder både burger, sandwich og salat, men har hovedvekt på kinesisk og thailandsk mat.Anmeldernes skepsis overfor fusionkjøkken er ikke ubetydelig, men flat pris (125,- kroner) på alle lunsjrettene er jo for så vidt er et forsonende trekk.Valgene faller på «Tom Kha Gai» - nudelsuppe med fritert svinekjøtt til, og «Rice Bowl Scampi».Noen meglertyper har slått seg ned i et hjørne, og de bryter stadig vekk ut i en støyende latter som overdøver alle andre samtaler i det lille lokalet på rundt 40 kvadratmeter.Desibelkonkurranse- Hva er det egentlig med det miljøet der? Tester de lydnivået på folk når de kommer på jobbintervju?, undrer Long.- Det er riktig. «Gratulerer, måleren stanset på 114 desibel. Velkommen til oss i Pareto!», filosoferer partneren.Ryktene om at Coco Vika er populært stemmer tydeligvis, og snart er det knapt ledige bord igjen. Gjennom vinduene ser man rett på baksiden av Oslo Konserthus. Musikken på anlegget spilles akkurat så lavt at det er umulig å høre hva det er. Maten ankommer.- I forhold til andre thairestauranter, så synes jeg suppen er helt medioker, sier Short.Grønnsakene bærer preg av å ha ligget litt for lenge i kraften, og de frityrstekte remsene av «crispy pork» er nok heller ikke helt nylagde. Salaten er overrislet med en sennepsaktig dressing, som dessverre ikke passer i det hele tatt.Som Wall Street IIPå Longs side av bordet klages det også. Det mest graverende er at risen er grøtaktig og overkokt. I tillegg er det for mye av den.Schezuan-sausen er ikke direkte dårlig, men den fortoner seg som en kjip kopi av det man får på velrenommerte Oslo-restauranter som Dinner og Nodee.De få scampiene som har funnet veien hit smaker til gjengjeld ferskt og godt - noe som langt fra er tilfellet hos alle asiatiske restauranter.- Helt ærlig; jeg er litt skuffet, sier Long, som hadde plukket opp tipset.- Jeg føler meg som en megler som akkurat har sett «Wall Street 2». Jeg hadde ventet meg testosteron og knallhard autentisitet, men fikk noe halvslappe mainstream-greier.Litt vel lettBegge trenger nå noe til å hjelpe på humøret, og dessertkartet skannes etter søtsaker som kunne vært verdig feiringer av større corporatedeals .De tre kuler med eksotisk sorbet-is ser fristende ut, men prøvesmakingen avslører at de nok er lagd på en fabrikk, og ikke av en tykk og hyggelig italiener på bakrommet.Det samme kan sies om Longs «Green Tea Tiramisu». Den er helt brukbar, men også her er det tydelig at sukkerbrødet i midten er fremstilt industrielt.Begge dessertene er for øvrig kranset av dekorative, men temmelig smakløse bær og fruktbiter. Kaffen, derimot, er perfekt.Coco Vika fungerer godt som en avveksling fra kantinelunsjen, ikke minst på grunn av den hyggelige prisprofilen. Men for de store anledningene er maten både litt for lettvint og litt for tannløs.LONG & SHORT

Nyheter
Kultur