Det var ikke alle som smilte fra øre til øre da Handelshøyskolen BI ville begynne å utdanne siviløkonomer for om lag et kvart århundre siden. Frykten for at den private undervisningsfabrikken ville vanne ut tittelen og uteksaminere halvstuderte røvere var klart til stede i enkelte miljøer. I 1985 ble likevel BI tildelt siviløkonomitittelen. Nå går BI nok en gang nye veier.Denne gangen utfordrer man advokattittelen - men uten å møte samme skepsis. Fra høsten 2012 ønsker nemlig høyskolen å tilby et masterstudium i forretningsjus som angivelig skal gi advokater kunnskap om finans helt ut til fingerspissene.- Mange av dagens forretningsadvokater har lært seg økonomi the hard way. Vi ser et behov for en studieretning som kombinerer og spesialiserer innen økonomi og jus. Forretningsadvokater har behov for å lære seg økonomisk tenkning før de uteksamineres, sier Tore Bråthen, jusprofessor og leder for Institutt for regnskap, revisjon og jus ved Handelshøyskolen BI.Bråthen har sett til Danmark, hvor blant annet Copenhagen Business School har gjort suksess med et lignende studium.- Vi ønsker å gå litt lenger enn danskene. Vårt masterstudium skal kvalifisere studentene for advokatbevilling, dommerstillinger og andre juriststillinger, forteller han. Dermed tar den profilerte professoren opp konkurransen med jusstudiene ved universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø, som i dag er de eneste utdannelsesinstitusjonene i Norge hvor man kan avlegge juridisk embedseksamen og som dermed gir deg tittelen jurist.- Foreløpig har tanken om et masterstudium i forretningsjus blitt svært positivt mottatt blant forretningsadvokater og næringsliv. Signalene vi har fått fra universitetene, har utelukkende vært positive. De har nærmest oppfordret oss til å avlaste dem, sier Bråthen.Hvert år søker nemlig flere tusen nordmenn seg til jusstudiene i Norge, men det er bare en brøkdel som kommer inn, viser tall fra Samordnet opptak.- Antallet søkere til jusstudiet er betydelig høyere enn antallet som tas opp. Flere av søkerne har et anstendig antall poeng fra videregående skole, sier han. Men Bråthen vil ikke røpe noe om opptakskravene som høyskolen vil operere med.- Det vil selvfølgelig være krav til studiekompetanse, men det er for tidlig å si hvor mange studenter vi vil ta inn og hvilke krav som vil gjelde. Et minimumskrav er at de som tas opp, skal ha forutsetninger for å bli attraktive for arbeidsgivere som ønsker jurister med forståelse av næringslivet. For øvrig har vi ikke bestemt hvordan studiet skal dimensjoneres.Bråthen fått forretningsadvokat Morten Lund med seg på laget. Etter nesten 30 år i advokatfirmaet Vogt & Wiik blir Lund nå prosjektleder for masterstudiet.- Det skal være et høyt akademisk nivå på en masterstudie. Jeg har stor tro på at dette blir et vellykket prosjekt, både for studentene som fordyper seg i forretningsjuridiske fag og for næringslivet, sier Lund.Han mener tiden er moden for et slikt studium og trekker frem at det i dag er mange ubesatte juridiske stillinger rundt om i Norge. Hans Petter Graver, dekan for det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo, er også veldig positiv, selv om han ikke kjenner alle detaljene ennå.- En slik utdannelse, som kombinerer økonomiske og juridiske fag, setter studentene i stand til å gå rett inn i jobber i næringslivet. Gjennom flere år har vi sett at tilsvarende utdanningstilbud i utlandet både har vært vellykket og populært, sier Graver. Han sier han er glad for det trolig blir flere jusmiljøer som kan bryne seg på hverandre. Også Hege Brøkhus, dekan ved det juridiske fakultetet ved universitetet i Tromsø, er positiv.- Vi har ikke noe imot at BI får et slikt studium, men jeg vet ikke om man bør ha dommere som er rendyrkede forretningsjurister, sier hun.Brøkhus er på ingen måte kritisk til hvilke opptakskrav høyskolen vil legge seg på.- Det er ikke opptakskrav for å komme inn på jusstudiet på universitetene, men vi har et begrenset antall med studieplasser, så derfor kommer de med best karakterer inn, sier hun.Også advokatforeningen er positive til BIs planlagte masterstudium, forutsatt at man tilbyr et studie av høy kvalitet. Generalsekretær Merete Smith trekker frem at det i dag er mange advokater som utelukkende jobber med forretningsjus.- Kompetanse og kunnskap om juridiske temaer innen finans og økonomi er derfor viktig. Det har ofte vært et ønske fra næringslivet at jurister skulle hatt mer økonomisk kompetanse, sier Smith.I 2008 fikk BI tittelen vitenskapelig høyskole av kvalitetssikringsorganet, Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut). Det innebærer blant annet at BI kan opprette masterstudier i økonomiske fag og ledelse, uten å søke akkreditering av Nokut. Men dersom BIs jusdrøm skal realiseres, må studiet godkjennes av kvalitetsorganet, ettersom jus faller utenom den nåværende akkrediteringen. Avdelingsdirektør for Tilsynsavdelingen, Tove Blytt Holmen i Nokut, knuser på ingen måte BIs drøm om å tilby et studium i forretningsjus.- Det er ingenting som er i veien for å akkreditere dette studiet. Vi har ingen ting å utsette på BI. Før BI ble godkjent som vitenskapelig høyskole, hadde høyskolen et omfattende tilsyn fra Nokut. Jeg har ingen grunn til å tro noe annet enn at BI kan bygge seg opp videre utenfor sitt vitenskapelige fagområde, avslutter Blytt Holmen.