Fant strikkeoppskriften

Ett år etter at Hilde Midthjell kjøpte seg inn, leverer klesprodusenten Dale of Norway plusstall.

Publisert 28. feb. 2011 kl. 12.21
Oppdatert 16. des. 2013 klokken 16.37
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 678 ord
midthjell.jpg

Etter at Hilde Midthjell solgte Dermagruppen til Christian Ringnes for en halv milliard kroner i 2007 kom det en strøm av investeringstilbud til kosmetikkgründeren. Hun takket nei til de fleste, men etter et besøk hos Dale of Norway ble noe av gevinsten pløyet inn norsk tekstilindustri.- Jeg er en ganske kritisk person når det gjelder mote og kvalitet, men ble helt euforisk når jeg første gang så showrommet på Dale, sier hun.At selskapet hadde tapt tilsammen 57 millioner kroner de foregående åtte årene skremte ikke Midthjell.- Da jeg ble kontaktet om investeringen forsto jeg at Dale of Norway var - og hadde i en tid vært inne i - en krevende periode økonomisk.Samtidig som startskuddet går for ski-VM kan produsenten av ull- og strikkeklær konstatere at regnværsdagene er over.OL-bakrusFjoråret ble gjort opp med et overskudd på 4,8 kroner etter å ha solgt ullplagg for 91,3 millioner kroner. De sorte tallene står i sterk kontrast til selskapets resultater de seneste årene.Ifølge Midthjell var det flere årsaker til at Dale slet med lønnsomheten fra 2001:* Selskapet hadde etter en god vekstperiode før og etter OL på Lillehammer lagt seg til en høy kostnadsstruktur og et høyt forbruk tilpasset ytterligere vekst.* En av årsakene til salgsnedgangen var at ull mistet markedsposisjon, mens fleece og andre syntetiske materialer fikk en enorm vekst. Samtidig var ikke selskapet aktive nok innen å fornye produktspekteret.* Endret konkurransesituasjon, spesielt i sportsbransjen. De fleste norske tekstilprodusenter «flagget ut» produksjonen for å bedre inntjeningen, som igjen betød at de kunne tilby høyere rabatter.- Med dårligere økonomi kom bedriften inn i en ond sirkel, hvor de ikke brukte sitt markedspotensial optimalt i forhold til utnyttelse av sponsoravtaler og markedsføring av nye design. Det var også de siste årene en del intern uro med ledelse og på eiersiden, som rammet bedriftens fokus på utvikling, sier hun.100 mill. i årDen første delen av snuoperasjonen i Dale ble gjort av Ole-Bjørn Gjerde og Tor Andersen fra Bergen, som i 2008 engasjerte seg i bedriften og satte i gang en betydelig kostnadsreduksjon.Samtidig ble det ansatt ny sjef, Hans-Petter Angell, som hadde erfaring med snuoperasjoner både i Ekornes- og Bolett-gruppen. Like før jul 2009 kom Midthjell inn på eiersiden med 34 prosent.- Dale of Norway er helnorsk, og er en av de få tekstilbedriftene i Norge som fortsatt produserer i Norge. For meg er det inspirerende i seg selv å kunne bidra til å bevare arbeidsplassene i Norge, inkludert den unike spisskompetansen Dale of Norway har innen norsk design og strikketeknikker - bedriften har jo eksistert helt siden 1879, sier hun.Rundt 50 personer arbeider på tekstilfabrikken, og ifølge Angell er målet å omsette for to millioner pr. hode.- Det er viktig nok med høy nok produksjon pr. ansatt, men vi ligger godt an til å passere 100 millioner kroner i år, sier han.Midthjell påpeker at Dale er en viktig hjørnestensbedrift i Dalekvam på Vestlandet.- Siden nesten alle norske bedrifter i tekstil- og sportsbransjen har lagt produksjonen i Kina eller andre lavkostland er det en utfordring for meg å kunne bevise at man kan klare skape en lønnsom bedrift med norsk produksjon. Jeg liker å være litt «kjerringa mot strømmen» og jobbe for noe jeg tror på som har en dypere mening for meg enn kortsiktig profitt, sier hun.KonseptbutikkBåde Angell og Midthjell fremhever at selskapet har utviklet nye konsepter, blant annet familiekonsepter med matchende dame-, herre - og barnemodeller.- Nytt er også matchende design og farger innen sportsmote «innenfra og ut», fra mykt ullundertøy med stilrene mønstre som matcher mønstre og farger på ullgensere/jakker og «weatherproof»-ytterjakker. Dette har utvilsomt blitt en suksess, mener Dermanor-gründeren.Hennes rolle siden inntoget i desember 2009 har først og fremst vært å bedre selskapets kommunikasjon og markedsføring.- Jeg har også bidratt aktivt med oppstart av vår nye konseptbutikk på Karl Johan, som kan vise de norske forbrukere hele produktspekteret, sier hun.- Hvordan vil du beskrive snuoperasjonen?- Dette har vært et utrolig bra teamwork fra bedriften på alle plan og i alle avdelinger. Med lavere bemanning etter kostnadsreduksjonen har de ansatte likevel klart å øke produksjon, levering og lansere fantastiske nye kolleksjoner.