Felles eller separat økonomi?

- Igjen må kvinner - og spesielt de i samboerskap - være på vakt, sier forbrukerøkonom Christine Warloe.

warloe.jpg
Kultur

Hvordan organiserer vi oss økonomisk i parforholdet? Har norske par felles eller separat økonomi - eller noe midt i mellom? Nordea har spurt ca 1000 gifte og samboende om hvordan de organiserer sin økonomi.- Tradisjonell rollefordeling når det gjelder hvem som betaler for hva, gjør at mange burde tenke på hvordan pengestrømmen i familieøkonomien styres, mener forbrukerøkonom Christine Warloe.Flest har felles økonomiBegrepet felles økonomi inneholder flere muligheter for hvordan man organiserer husholdningsøkonomien. Av undersøkelsen går det frem at 59 prosent sier de har felles økonomi - som også dekker personlige utgifter.17 prosent deler på fellesutgiftene i forhold til inntekt og beholder resten for personlige behov/utgifter, mens 16 prosent deler 50/50 på fellesutgiftene og beholder resten til personlige behov/utgifter.Kun 5 prosent sier de ikke har felles økonomi i det hele tatt.- Gifte og eldre generasjoner er overrepresentert i alt felles gruppen, mens samboere og yngre dominerer innenfor 50/50 løsningen. Manglende regelverk rundt deling i forbindelse med samlivsbrudd for samboere gjør det naturlig at det er slik, sier Warloe.- Ordningen er gjerne uromantisk, men gir en veldig frihet. Blir det samlivsbrudd kan partene gå hver til sitt uten å måtte krangler over kalkulatoren. For samboere er det uansett viktig å ha en kontrakt som beskriver eierforhold til investeringsobjekter som bolig og bil, fortsetter hun.Hvem betaler for hva?Det er et paradoks at 8 av 10 sier de har felles økonomi, mens 6 av 10 ikke har noen felles konto - kun separate kontoer.- Undersøkelsen viser at vi bærer med oss et tradisjonelt kjønnsrollemønster når det gjelder hvem som betaler for hva. Igjen må kvinner - og spesielt de i samboerskap - være på vakt, sier Warloe.Hun peker på at av alle postene i husholdningen, så betaler kvinner for det som blir oppspist, utslitt eller oppakket.- Vi snakker altså mat, klær og pressanger - tingene som "forsvinner". Ikke overraskende tar mannen seg av de mer "seriøse" postene i budsjettet som bolig, bil, strøm og data. Det er fort gjort å glemme verdien av forbruksvarer når de er brukt opp. Dermed står man svakere ved et eventuelt samlivsbrudd.Felleskonto til fellesutgifterDen anbefalte løsningen er ifølge forbrukerøkonomen å opprette en felles konto til fellesutgiftene. Og det som er viktig er at alt går over denne kontoen - fra parkdresser til strømregningen.- Dette bidrar til å synliggjøre hva ting faktisk koster, og kan tvinge frem en større grad av planlegging. Hvilke utgifter har vi, hvor mye må settes av - og ikke minst, hva har jeg igjen til meg selv når alle utgiftene er betalt.Hun mener det ved stor inntektsforskjell er en idé å betale inn til felleskontoen prosentvis av lønn.- Det er viktig at begge parter sitter igjen med en pott til egne interesser og som man kan bruke slik man vil - uten at den andre legger seg borti. Dermed blir det mindre å krangle om, sier Warloe, som har satt opp fire råd for ryddig parøkonomi.- Ta en økonomisamtale når man flytter sammen. Et tips kan være å ta en utvidet samtale med en rådgiver i forbindelse med boliglånsøknad.- Opprett en felleskonto som skal dekke alle fellesutgifter. Ved store lønnsforskjeller er det lurt å betale inn til kontoen prosentvis av lønn.- Ha hver deres brukskonto og bli enig om at man ikke krangler om hva de "private" pengene skal brukes til.- Arv: holdes utenom deling ved samlivsbrudd dersom den kan spores. Nedbetal heller gjeld i stedet for å unngå at den blir "spist eller drukket opp".

Nyheter
Kultur