Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken (SV) er tilbake fra pappapermisjon, og blant de nye tiltak han har pønsket ut under permisjonstiden, er en mulig kvotering av kvinnelige styremedlemmer til styrene i store AS-selskaper. Sammen med næringsminister Trond Giske lanserte han dette som en klar prøveballong forleden.Det er derfor rimelig å anta at et slikt forslag vil komme om ikke så lenge.Spørsmålet som må utredes først, er om alle AS-selskaper (mer enn 200.000 selskaper) skal få kjønnskvotering i styrene eller om det bare skal være et lovpålagt krav til de aller største (antall ansatte, omsetning osv.) selskapene i landet.Vi er ikke overrasket over at forslaget kommer, men det blir helt useriøst når statsråd Lysbakken uhemmet skryter av at det gikk så fint med innføringen av kvoteringen på 40 prosent kvinner i ASA-selskapene fra 1. januar 2008. Ingen selskaper ble oppløst, slik de kunne blitt hvis kvoteringen ikke ble gjennomført, sa Lysbakken.Men nå er det en gang slik i Norge at når det vedtas en lov om kvotering i Stortinget, så blir det kvotering, og det er ikke mye å skryte av at antall kvinnelige styremedlemmer da ender på nettopp 40 prosent. Hadde Stortinget vedtatt et krav om 50 prosent, øyenfarge eller rødt hår, så hadde det blitt det også. Det skal mye til at eiere avvikler eller oppløser sine selskaper fordi man er uenig i hva Stortinget vedtar. Dette er Norge.Men det burde ha vært et tankekors for Lysbakken og Giske at det var en meget sterk og stille protest i det faktum at grovt halvparten av ASA-selskapene som skulle få kvotering, forsvant fra listen. Eierne endret selskapsform til AS-selskaper, og unnslapp derfor kvoteringen.Eierne var sannsynligvis fornøyde med de styremedlemmene de hadde valgt, og så ingen grunn til å kaste ut erfarne og flinke styremedlemmer for å få plass til kvinnene.Slik sett var kvoteringsloven en fiasko. Eierne ville fortsatt fritt bestemme hvem som skulle ivareta deres interesser på styreplan.Når verdenspressen valfarter til Norge for å se hvordan vi i Norge kunne få en kvotering på 40 prosent kvinner i ASA-selskapene, så er det bare å si at det er veldig enkelt: Et lovvedtak i Stortinget. Hadde Stortinget vedtatt 50 prosent (hvorfor ikke?), ville det blitt enda større oppmerksomhet i internasjonal presse. Det avgjørende spørsmålet om styrene i ASA-selskapene er blitt bedre, og selskapene gjør det bedre etter at kvoteringen ble innført, gjenstår å se. Det er mange lettvinte hypoteser og påstander, men lite dokumentasjon. Mest tro og håp.Vi var imot kvoteringsloven på prinsipielt grunnlag, fordi vi mener at eierne som satser penger i selskapene, også må få bestemme fritt hvem som skal velges til styrene.Denne kampen er avgjort, men det betyr ikke at vi automatisk legger ned våpnene når det gjelder mer kvotering. Vi mener fortsatt det er feil.Dette er ikke primært et spørsmål om likestilling i samfunnet, men om eiermakt i næringslivet. Det er helt useriøst når noen sammenligner kvotering i styrene med stemmerett for kvinner og likestilling generelt.De som tar en stor risiko i aksjemarkedet og i næringslivet ellers, må ha førsteprioritet.Mange som i sin tid var mot kjønnskvotering til ASA-styrene fordi det egentlig er en form for kjønnsdiskriminering, gidder ikke denne kampen lenger, og motstanden mot en utvidelse blir neppe stor.Først den dagen tre rørleggere eller snekkere som driver en liten virksomhet hvor alle eierne sitter i styret, blir tvunget til å erstatte en av dem med mor, vil det bli rabalder.Audun Lysbakken og Trond Giske har fri bane.(Leder, Finansavisen 24.05.2011)