- Jeg holdt nesten på å gi opp

For Wenche Brun (55) har livet som gründer vært vanskelig og utfordrende. Nå ser hun kun muligheter.

Attic.jpg
Kultur

Til helgen åpner gründer Wenche Brun "Attic - Dans, scenekunst, Pilates og Yogasenter" på Sundland i Drammen. Da skal danserne vise forestillingen "Drømmeslottet". Den er spesiallaget for anledningen, med innslag av Carmen med solister, konsertorkesteret og et operakor, mens ordføreren kommer for å klippe snoren.For bare ett år siden så verden ganske annerledes ut.- Jeg holdt nesten på å gi opp. For andre gang ble jeg kastet ut av danselokalene jeg leide. Og jeg orket ikke tanken på å skulle starte på nytt, etter alt arbeidet jeg hadde lagt ned gjennom mange år, forteller Brun til HegnarKvinner.Til neste år kan hun likevel feire 25 år i bransjen.Dans er et fristedBrun kommer selv fra en turnfamilie. Bestefaren - som var elektriker og turner - var med i OL-troppen i Berlin i 1936. Deretter ble han hentet inn til Drammen for å bygge opp et turnmiljø der. Både faren og moren till den kvinnelige gründeren var turnere. Det kunne jo ikke bli til annet enn at de to døtrene fikk samme interessen, som videreutviklet seg til dans.- Mamma trente oss opp. Vi gikk videre til danseskoler og utdannet oss til dansere. Dans er så bra fordi det er et utrolig fristed. En får benyttet dyp konsentrasjon, så alt annet i hverdagen preller av. Det er nesten meditativt. Du kan leve ut alle følelsene. Det er en enorm frihetsfølelse, sier hun.Brun har hele tiden undervist i jazz og moderne dans, i tillegg til flamenco. Hun startet på på Akropolis, men flyttet så til Trimmengården i Drammen. Der hadde hun mange dansepartier og knyttet til seg pedagoger i sjangre som hiphop og klassisk ballett. Så ble hun oppfordret at Trimmengården til å starte for seg selv. Lokalene var leid i underetasjen av det som i dag huser Elixia.- Etter hvert mistet jeg lokalet. Jeg spurte kommunen om hjelp, men fikk ingen. Likevel kunne jeg ikke svikte danserne som hadde begynt hos meg, forteller Brun.Redningen ble et nytt lokale på Bragernes i Drammen, som hun delte med en annen bedrift.- Det vokste jevnt og trutt. Jeg valgte å samarbeide med andre dansere som kunne være motparter til meg, sier Brun.Hun tok sjansen på å bygge ut ett rom til, og da firmaet hun delte lokaler med plutselig flyttet ut satt hun der med tre saler. Hun bygde møysommelig opp en stab rundt seg. Tallet på dansere som i dag er tilknyttet Attic er 1000.- Men så mistet jeg lokalet også her. I fjor sommer var Attic ute til salgs. Jeg henvendte meg nok en gang til kommunen, men de ville ikke hjelpe nå heller. Jeg hadde en veldig sorg for å skulle slutte. Å drive med dans er en livsstil, men jeg var sliten av å være alene om dette, selv om mannen min også har støttet meg mye, sier hun.Nederlag ble til mulighetDrivkrefter ønsket at dansepedagogen skulle fortsette.- Så dumpet jeg, foreldre til dansere og venner borti Rom Eiendom. De bygger ut omtrent hele Sundland og har valgt å satse på kultur og undervisning. Vi så muligheter og måtte lage en presentasjon.Brun greide å selge inn Attic. Eiendomsinvestoren var imponert over den jevne veksten til dansestudioet. Det eneste de krevde var at Attic ble et aksjeselskap.- De valgte oss for å ha et samlingssted her på Sundland. Tenk, de valgte å satse på kultur mens kommunen og Fylkeskommunen har avslått alle mine søknader. Og det enda jeg har dansere fra 11 kommuner. Så kommer denne investoren og ser en nerve. De vil ha oss med videre.Den erfarne danseren fikk tilbake sin glød og sitt engasjement. Bygget kostet Rom Eiendom 10 millioner kroner. De forlangte at Attic ble et aksjeselskap og skaffet penger i bånn som sikkerhet. Brun tok derfor med seg stresskofferten og gikk til ulike ressurspersoner for å høre om de vil bli aksjonærer. Hun fikk med seg syv. I dag sitter hun selv på 67 prosent av aksjene. Det er bevisst. Skal noe skje veier hennes ord tyngst.- Det var ren entusiasme som solgte hver aksje, smiler hun. Entusiasmen tror jeg har vært en nøkkel til suksess.(Artikkelen fortsetter under bildet.)Et bygg med familiehistorieTidligere var bygget, hvor Attic nå holder hus, brukt til vognverksted for tog. Her kom togene inn og ble totalrenovert. Fortsatt går det jernbanelinjer under bygget.Etter at Brun flyttet dansestudioet hit, fikk hun seg også en stor overraskelse. Bestefaren hennes, den store turneren, hadde i sin tid kontor i samme bygg. Han var vedlikeholdselektriker i bygget, og ble etter hvert fagforeningsmann.I rommet som i dag huser kostymelageret, var det salmakeri. De sydde gardiner og puter til togene.- Det var veldig overraskende, jeg visste bare at han jobbet i samme område, ikke samme bygg. Jeg har funnet flere gamle bilder av ham her. Blant annet bilder fra at han og de ansatte trener. Han sto i bresjen for trening. Det får meg til å føle at det er veldig riktig, at akkurat jeg skulle hit. Nå håper jeg at endelig arbeidet mitt vil bestå. Også for ettertiden.Det kan love godt, for datteren til gründeren jobber i dag som pilates-instruktør hos Attic.Og i bygget ser Brun bare muligheter. Planen er å leie ut lokaler til frie aktører.At alt omsider ser ut til å gå Brun sin vei, tror hun kommer av holdningene til å oppnå suksess.- Arbeiderne her har holdt på hver dag siden jul med å pusse opp. Minst 20 menn, og de har ikke en gang tatt seg sommerferie. Jeg har til tider vært livredd for om noe skal gå galt. Da har jeg måttet ta meg sammen, for tidligere har jeg oppdaget at redsel skaper hindringer. Derfor forsøker jeg å tenke positivt. Tror man på det man driver med blir folk revet med, sier hun og legger til; jeg tror også at det er viktig å være åpen for muligheter, ikke bare å se begrensninger. Hvis noe legges til rette for deg, så skal du gå videre. Sånn har jeg tenkt hele tiden. Jeg har aldri tenkt penger.Høyt under taketAttic fikk navnet sitt etter det første stedet de holdt til, som var i et loftsrom. Nå er navnet nærmest en ironi. På Sundland er det i stedet høyt under taket, nærmere bestemt 15 meter. Et dempet lys gløtter inn fra takmønet i glass. I mursteinsbygget har de kapasitet til å ta imot enda flere mennesker. Både dansere og sangere.I bygg D, der Attic holder til, er det hele seks saler. To av salene skilles av en speilvegg, som kan skyves til side. Der den ene salen har tribune, med plass til 250 skuelystne. Andre saler er "Himmelsalen" til klassisk ballett, "Stjernerommet" til flamenco, tapdance og sang, samt "Lotus-rommet". Her skal det være pilates og yoga, med telys i "lotusblomster" dandert rundt på gulv og bord.I et eget rom har Attic reformapparater. Denne type apparat er det ikke uvanlig at store idrettskjendiser som David Beckham bruker. En kan gjøre over 500 øvelser på dem.Brun har stjerner i øynene. Hun er ikke redd for å ha et høyt ambisjonsnivå. Selv om det er unorsk får dansere som blir dyktige ekstra oppfølging. To av hennes dansere går på Kunsthøgskolen i Oslo.Uansett er huset for alle som vil komme i form og danse.- Her skal alle kunne trene. Ungdom skal kunne komme hit rett etter skoletid, spise sunn mat i kantinen og danse. Er du utrent og 40 år, er du også velkommen.På folkemunne går allerede Attics nye lokaler under navnet "Drømmeslottet". Her om dagen lå det en gave til Brun utenfor. Det var planker til bygget. "Til Drømmeslottet..." sto det på lappen.Drivet har Brun hele tiden hatt i kroppen. Jobber hun med en forestilling, ser hun det hele for seg i hodet. Hun greier ikke å stoppe før den er komplett og gjennomført.- Jeg er et prosjektmenneske. Klarer ikke bli ferdig før det er gjort, sier hun og ler.Nå inntar 18 danselærerer drømmeslottet. Brun er én av dem. Hun skal ha 12 klasser ved siden av å være daglig leder og kreativ leder. Én uke igjen med oppussing, så er alt klappet og klart for et enda større danseeventyr.- Dette er bare et helt fantastisk bygg med uendelige muligheter, sier hun.Drømmeslottet til Attic åpner dørene 26. august.Attic hadde en omsetning på 4,5 millioner kroner i 2010 og har budsjettert med 5 millioner kroner i år.