Med stø kurs på designhotell

norangdal.jpg

Iris Fivelstad (36) kjøpte Villa Norangdal på tvangsauksjon til 10.000 kroner. Og designmøblene har hun funnet på sine mange reiser, gjennom jobben i Sjøforsvaret.

- Jeg var overbevist om at jeg skulle ha det. Det ville vært billigere i lengden å kjøpe et nytt, men det er et familieklenodium. Samtidig var det også det eldste trehotellet i distriktet som sto til å redde. Her er det mye historie i veggene, forteller hun.Tippoldeforeldrene til Iris Fivelstad bygget det som den gang het, Hotel Norangdal i 1885. Hotellet som ligger på Fivelstadhaugen i Stranda kommune, på Sunnmøre, ble drevet av familien frem til 1950. I flere år bytter hotellet eier. Men i 1996 legges det ut på tvangsauksjon. Fivelstad er eneste interesserte kjøper. Og prislappen på 10.000 kroner, skal hun klare. Knuste vinduer, og et hotell i totalt forfall, stopper ikke kremmerblodet. Hotellet går under hammeren, i dobbel forstand, både på auksjon og under oppussing. 6 millioner senere, er hotellet som nytt. Støtte får hun fra Innovasjon Norge, Kulturminnefondet, og Sparebanken Møre.Designhotellet tar formDet tok tid før den nye hotelleieren hadde råd til å gjøre noe med det slitne bygget, men etter noen år, får hun innleid hjelp. Så begynner det gamle hotellet så smått å fungere som serveringssted. Fire år senere, i 2007 står det der, nyoppusset og klart til å ta imot sine første gjester: Midt i hjertet av Sunnmørsalpene.Og gjestene kommer til det hvite hotellet. 12 sengeplasser er det beskjedne antallet de har å by på. I all sin enkelhet ruver trehotellet, likt fjellene det omgir seg med. Særlig når snøen dekker fjelltoppene til kjente Slogen, og Kvitegga, glir hotellet naturlig inn i landskapet. Norangsdalen oser av vill natur, og er kun en fergetur unna Geiranger og Ålesund.Gründeren, som inntil nylig var mye på sjøen i jobben som operasjonsoffiser i Sjøforsvaret, ville finne sin stil, blant bygdas andre hoteller.(Artikkelen fortsetter under bildet)- Jeg valgte å utstyre hvert rom med design fra ulike tidsepoker. Det var noe nytt i forhold til hva de andre hotellene hadde gjort, sier Fivelstad.I dag kan man sjekke inn til året 1900, 1920, 30, 50, 60 og 70!Det meste av designmøblene kjøper hotelleieren hjemme. Men hun kjøper også mange av gjenstandene på sine mange reiser i forbindelse med jobben, i Sjøforsvaret. Reisene går til USA, eller til Danmark, Tyskland, Polen og Spania. Ombord i skipet er det god plass til å frakte second hand varene.Hun har selvfølgelig også besøkt loppemarkeder langs norskekysten.At Fivelstad kan navigere mer enn båter, men også navigere seg rundt etter gode designmøbler på bruktmarkeder, har flere fått øynene opp for.- I begynnelsen lo kollegene mine, men nå bruker de meg heller til konsulent for å gjøre gode bruktkjøp, sier hun.1. august i år, fikk kapteinløytnanten opprykk, og blir orlogskaptein i sjøseksjonen ved Forsvarets operative hovedkvarter. Tilsvarende rang i luft og hær, er major. Heretter blir hun å finne på land.Kvinne i SjøforsvaretSiden Fivelstad skulle bruke store summer på å pusse opp hotellet, valgte hun en utdannelse der hun samtidig fikk betalt for å studere. At valget faller på Sjøforsvaret, er helt naturlig. Tidligere har hun jobbet som guide for cruisepassasjerer, og hun har jobbet ett år om bord på et cruiseskip. Lysten på å lære mer om navigasjon, blir tydelig for henne ettersom årene går. Og på Sjøkrigsskolen, trives hun godt.Hotellet i hjembygda fungerer som hennes hjem, så lenge hun ikke er bortreist. På hotellet, tar de fem deltidsansatte frem klutene, vaskebøtta og gjestfriheten, mens Fivelstad er bortreist. Hun kan bare være på huset i ferier. Skuta kan fortsatt gå både på land og til vann.- Jobben er helt super. Jeg føler meg ikke som en typisk representant for kvinner, mer som "Iris". Selv om vi er få kvinner og mange menn, går vi bra sammen. Det er heller i jobben på hotellet at jeg har merket noe til forskjellene. Påfallende mange gjester sier; "du trenger en rik mann". Men det er jo overhodet ikke hva jeg trenger. Alle gründere i oppstartfasen, både menn og kvinner, kunne trengt hjelp til å frigjøre tid til utvikling. Det er bare veldig lange dager, akkurat nå, understreker hun.Fikk OlavsrosaSelv om 36-åringen synes det er veldig stas å drive hotell, vil hun ikke bytte ut jobben i Sjøforsvaret, for å være hotellvertinne. Heldigvis ser det ut til at det går å kombinere.- Det mest interessante med hotelldrift er å få frem et konsept, og finne løsninger. Villa Norangdal er et nøtteprosjekt. Jeg har lært meg å bygge opp en bedrift, lært lover og regler. Det er ikke bare å lage en vaffelrøre, så er du i gang, ler hun.I 1840 var det vognvei gjennom Norangsdalen. Hotellets glanstid var mellom 1890 og 1940. Cruisetrafikken til nabobygda Øye i Norangsdalen vokste. Og turistene fikk hesteskyss gjennom dalen. Da var Hotel Norangdal et naturlig stopp, med hyggelig stell og servering til turister, hest og kusk.I fjor fikk gründeren og Villa Norangdal, Olavsrosa, fra Norsk Kulturarv for godt vern.Olavsrosa henger høyt. Det skal være både kvalitet og et verdifullt kulturminne med en interessant historie, for å få den tildelt. Det har tippoldebarnet til han som slo første spiker og planke på plass, sørget for at Villa Norangdal fremstår som.Til og med design fra lokalområdet har Fivelstad hentet opp igjen i møblene.- Det er her det norske møbeleventyret startet. Nå er det Ekornes som er størst, men det startet med flettet kurvmøbler fra P. I. Langlo. Det finner du på 1900-talls- rommet vårt, sier den stolte hotelleieren.Planer om å utvideI dag er det flest norske gjester som tar turen hit. Utenlandske turister er sjelden å se på bilferie. Kommer de hit, til Norges eldste designhotell, er det stort sett enten i bobil eller som cruisepassasjer, og da er overnatting lite aktuelt. Hotellet besøkes enten av vanlige hotellgjester eller vennegrupper, og firmaturer.- Det som er fint med den lille størrelsen er at gjestene får ta større del i hvordan de vil ha det. De kan gå og velge rom, om det fortsatt er ledige her når de kommer hit. Det synes de er spennende.De gangene hotelldirektøren ikke har plass til store busslass med turister, får hun foreløpig ikke gjort noe med. Omsetningen følger både været, og antallet hotellrom. I høysesongen, kunne omsetningen vært tre ganger så stor. Derfor er planen framover, å utvide. Kanskje skal hun og Randi Sæter, kjøpe nabohotellet, Grand Hotell. I så fall venter flere nye timer med oppussing og konseptutvikling.- Det gjenstår å se hva det blir til. Uansett er jeg fornøyd med å kunne drive på, både som marineoffiser og hotelleier. Det er to ganske forskjellige verdener.I 2010 hadde Villa Norangdal en omsetning på rundt regnet 500- til 600 000 kroner. Og i år har hotellet hatt en enda bedre sesong.