Tidlig høst på Rust

Rust i Homansbyen har behov for en oppgradering og en litt mindre «spennende» meny.

rust.jpg
Kultur

Sommeren i Oslo har nok fortsatt noen soldager på innerlommen. Men akkurat i dag er det så hustrig at stråleovnene ikke klarer å skape trivselstemperatur på uteserveringen til Rust Restaurant, Bar & Café.Lunsjanmelderne slår seg ned i den aller varmeste kroken de kan finne innendørs. Den er heller ikke så varm at det gjør noe.- Jeg tror jeg må ut og låne med meg et teppe utenfra, hutrer Long.Mangosaus á la 90-tall«Hon är så söt när hon sover», mjaues det fra høyttalerne.- Bo Kaspers?, utbryter Short vantro.- Den har jeg ikke hørt siden... Ja, siden sist jeg var på Ikea.- Jeg får seriøse flashbacks av dette stedet, sier Long, og drar teppet tettere rundt seg.Interiøret er umiskjennelig rustikt, med slitt gulvplank, synlig teglstein og maling i ymse nyanser av sennepsgult. Det var jo sånn det skulle være på den tiden, da Oslo omfavnet den nye cafébølgen på 90-tallet - lenge før noen i Oslo hadde smakt sushi.Stedets eneste servitør er ikke i det kommunikative hjørnet i dag. To menyer lander omsider på bordet i det hun kommer løpende forbi, uten hei eller forklaring. Duoen begynner å manøvrere seg gjennom utvalget av sandwicher, burgere og tapas på egenhånd.- Det er nok hyggeligere her når det er litt varmere, sier Short diplomatisk, mens de venter på fem forskjellige tapas og en kyllingburger.Smak og usmakEn ny, melankolsk 90-tallssvenske har tatt over musikkanlegget.- Lisa Ekdahl? Dette tar virkelig kaka, mener Long.Etter 20 minutter kommer maten, og den ser bedre ut enn eksteriøret. Serveringsplanken med tapas ligger og vipper ustøtt på bordet.- Skal den være sånn, eller har de bare vasket trefjølen i maskinen, spør Short interessert, og løfter på brettet. Både kyllingburgeren og tapasrettene så veldig spennende ut i menyen. Dessverre ender spenningen når Short setter tennene i den første kyllingvingen, dyppet i tilhørende mangosaus.Sausen smaker kraftig av majones, og passer ikke sammen med den marinerte kyllingen. Long sniker til seg en vinge, og synes det smaker direkte vondt.Mangomania- Jeg synes det er veldig vanskelig å vurdere slike steder, sier Short.- Prøver de egentlig å være restaurant, eller en bare kafé med noe å bite i? Mens hun bevitner kjedekollisjonen på motpartens ustødige tallerken, prøver Long kyllingburgeren.Det begynner riktig bra med en ganske saftig kyllingfilet, urtepoteter og en brukbar timian- og sennepsdressing.- Kald, kokt brokkoli? utbryter Long, når hun prøver de «marinerte grønnsakene».Halve sandwichen er dekket med kjøleskapstemperert wokblanding. Både den og potetene skjemmes av nærkontakten med den gule mangomajonesen som er ment å pynte opp veggene på tallerkenen.Neste tapas, ovnsbakt torsk, passer dårlig til det kraftige tilbehøret, og det samme kan sies om ingefærsyltede rødbeter med stekte kamskjell.Kjøttbollene i tomatsaus kunne like gjerne stått på barnemenyen, men en positiv overraskelse er den spanske vegetartortillaen, som har fin konsistens og smaker riktig godt.Mindre spennende, takk- Det hjelper ikke at det høres spennende ut når kombinasjonene overhodet ikke passer sammen, proklamerer Short. Det har dannet seg en vanndam av kondens under den maskinvaskede serveringsfjølen hans.- Jeg synes dette var langt unna «ok», sier Long, som fortsatt er sulten, og takker villig ja til dessert når servitøren tar turen tilbake.Long er vanligvis glad i kaker, men Rusts trøffel-sjokoladekake blir liggende halvspist igjen.- Tørr og smakløs - ikke verdt kaloriene, konkluderer hun.Shorts vaniljepannacotta smaker bedre enn den ser ut; cappucino-brun, med noen bær pliktskyldigst plassert på toppen.- Godt, men ikke noe jeg kommer til å skryte av på neste fest, synes han.- Dette er definitivt en kafé, ikke en restaurant. Hadde de kuttet ned på liksom-fancy ingredienser, kunne sikkert maten vært god også. Keep it simple, konkluderer Long.LONG & SHORTRustSted: Hegdehaugsveien 22, OsloPris lunsjretter: 129-159 kroner,tapas fra 36-89 kronerTid før maten kom: 20 minutterBesøkt: 10. august 2011Rust i Hegdehaugsveien kaller seg «Restaurant, bar og café», men det er fristende å stryke det første. Stedet henger igjen på 90-tallet og skriker etter en oppgradering, noe som kanskje også kunne gitt selvtillitt til å satse på enklere og forhåpentligvis bedre retter. Det er få som lar seg imponere av «Kyllingvinger med mangosaus» nå for tiden.Terningkast: 2

Nyheter
Kultur