- Maathai var en pioner i moderne miljøvern og blant de første som koblet miljø og utvikling. Hun var også den første som fikk fredsprisen begrunnet i miljø, sier Solheim til NTB.Han har samarbeidet tett med Maathai i flere år og da spesielt for å få gjennomslag for bevaring av regnskog i Kongo og i Afrika.- Det er en veldig trist nyhet. Hun skal ha enorm ære for å ha satt temaer som treplanting og bevaring av skog på dagsorden. Temaene vil bli stående selv om hun er borte, men vi har mistet en sterk og overbevisende talskvinne for dem, sier Solheim.
Wangari Maathai døde på sykehus i Nairobi, hvor hun ble behandlet for kreft, melder de kenyanske fjernsynskanalene Citizen TV og NTV mandag. Hun døde med sine kjære ved sin side, opplyser Karanja Njoroge, leder i Grønt belte-bevegelsen, miljøorganisasjonen som Maathai grunnla på 1970-tallet.- Hennes bortgang er brå og et svært stort tap for alle som kjente henne, som mor, slektning, medarbeider, kollega, forbilde og helt, eller som beundret hennes besluttsomhet i arbeidet for å gjøre verden til et fredeligere, sunnere og bedre sted for oss alle, sier Karanje Njorege i en pressemelding.Maathai ble i 2004 tildelt Nobels fredspris for sin innsats for bærekraftig utvikling, demokrati og fred.«Fred på jorda avhenger av at vi makter å trygge livsmiljøet. Maathai står i fremste rekke i kampen for å fremme en økologisk forsvarlig sosial, økonomisk og kulturell utvikling i Kenya og Afrika. Hun har et helhetlig perspektiv på en bærekraftig utvikling som favner om demokrati, menneskerettigheter og særlig kvinner rettigheter», het det i Nobelkomiteens kunngjøring i 2004.Maathai var den første afrikanske kvinnen som ble tildelt prisen. Hennes Grønt belte-bevegelse har plantet millioner av trær i Afrika.Nobelkomiteen er imidlertid blitt kritisert for å ha gitt fredsprisen til Maathai, som først og fremst er kjent som miljøverner. Selv har hun imidlertid stått fast på at det er en sammenheng mellom miljøvern og fred. En bred grasrotbevegelse for treplanting og gjenvinning av jordbruksjord ville kunne bidra til å dempe konflikter, for eksempel i land som Rwanda og Burundi, sa Maathai i et intervju med NTB i 2004.- Mye av konfliktene i disse landene er konflikter om jord. Erosjon og utpining av jorda skjerper konfliktene. Det samme gjør udemokratiske ledere, som bruker urettferdig fordeling av jord som en herskemetode, sa Wangari Maathai.Solheim er enig med Mathaai og mener utviklingen av fredsbegrepet til å innbefatte menneskerettigheter og miljø har vært helt riktig.Han beskriver den tidligere kollegaen som et menneske med et vennlig vesen, en sterk personlig drivkraft og evne til å få med seg folk.Selv reiste Solheim til Indonesia søndag for å følge opp Norges klima- og skogavtale i landet.- Sånn sett kan du si jeg fortsetter i Mathaais ånd, sier Solheim på telefon fra Jakarta.Maathai har også vært folkevalgt i nasjonalforsamlingen i Kenya, og hun var statssekretær i den kenyanske regjeringen fra 2003 til 2005. (©NTB)Les også: