- Velkommen til åttitallet, sier Long, og holder opp døren for kompanjongen.Lunsjanmelderne trer inn på Café Sjakk Matt, en av Oslos feteste hangouts i jappetiden. Det sjakkmønstrede gulvet er beholdt, men ellers har stedet vært gjennom flere oppussinger, den siste i 2009. Som seg hør og bør, ser det fortsatt velholdt ut. Man har da tross alt Mads Syversens Arctic Securities som nærmeste nabo.Ikke overraskende har en håndfull av Vika-områdets mange finanshunder funnet veien hit denne formiddagen, så gjenstår det bare å se om det er et kvalitetsstempel.En servitør slenger to menyer på bordet uten et ord i det hun haster forbi.
Rull opp dressermeneDyre fiskepinnerKjærlighetsløstCafé Sjakk MattTerningkast: 2
- Hva ville du spist om du var en aksjemegler som akkurat hadde fått millionbonusen inn på konto? lurer Long.Menyen saumfares etter ekstravagante utskeielser, men det nærmeste den kommer er Carlsens vinnerbiff med roquefort.- Tja. Hva var det egentlig man skulle spise på den tiden? Hva var 80-tallets sushi ? Taco, kanskje? Eller Quiche?- «Ekte mannfolk spiser ikke quiche», mumler Short, fortsatt med nesen i menyen.- Hva?- Det var tittelen på en av tiårets internasjonale bestselgere. Motstykket til «Ekte kvinner bruker ikke fotformsko». Sikkert et passivt-aggressivt oppgjør med 70-tallets myke idealer, forklarer Short.- Men på norsk var «Quiche» oversatt til «Klisj», derfor gikk vi nok glipp av mye av poenget her som så ofte ellers.Han dropper quesedillaen og prøver seg i stedet på fish´n chips, mens partneren bestiller en Chess burger når servitrisen omsider kommer tilbake.Ølmarinerte løkringer og jalapenopoppers får duge som venterett.Den lille entusiasme Short har trommet opp før måltidet faller bratt når hans «Fish'n Chips» kommer på bordet.Den såkalte fish -en er firkantet og fabrikkprodusert med en tykk frityrskorpe, og en form som skiller seg ubetydelig fra en svineschnitzel - en annen glemt 80-tallsklassiker.- Dette er jo bare en dyr fiskepinne, fastslår Short.Han har en mor fra Ålesund og vet nøyaktig hvordan fish'n chips egentlig skal se ut. De tynne cips-ene ser brune og harde ut, men viser seg å smake helt adekvat.Long er allerede i god gang med burgeren som er brukbar, men langt fra noen åpenbaring.- Og hvor blir det av ketchupen? lurer han, og må til slutt reise seg for å finne en flaske selv. Heller ikke pepper og salt, eller andre former for smaksberikere er satt frem, selv om det saktens kunne trenges.- Jeg får følelsen av å være på en sånn flyplass-restaurant som driver etter filosofien «hvor billig klarer vi å gjøre dette og fortsatt kalle oss restaurant», mener Long.Burgeren er bare halvspist, men han begynner allerede å bli forsynt.- Si meg, har vi fått den samme dressingen også?- Ja. Og jeg er villig til å vedde ganske mye på at det bare er «Holliday Mix» rørt ut i majones, påstår Long.Dressingen passer strengt tatt ikke særlig bra verken til fisken eller burgeren.- Hvis det var dette jappene dyttet i seg, smakte det verre enn jeg fryktet. På den andre siden: kanskje det smaker helt fortreffelig etter et par striper kokain, funderer Long.- Hva sier du til dessert?- Kanskje det. Men jeg gidder ikke hvis det bare er den vanlige vaniljeisen, sier Long.Skepsisen viser seg å være velbegrunnet, og anmelderne bruker i stedet de neste ti minuttene til å prøve å oppnå telepatisk kontakt med servitøren så de kan få betalt for måltidet.LONG & SHORTDen tidligere jappecafeen vet å utnytte det faktum at de ligger i hjertet av forretningsdistriktet på dagtid, og midt i kulturlivet på kveldstid. Stedet egner seg utmerket hvis formålet er å ta et slag sjakk eller en kaffe før kinoen. For en bedre lunsj eller andre kulinariske utskeielser, bør man imidlertid gå et annet sted.Sted: Haakon VII's gate 5, OsloPris lunsjretter: 94-196 kronerTid før maten kom: 15 minutterÅpner for lunsj: Klokken 10.00Besøkt: 16. september 2011