- Jeg ville være perfekt

Politisk nestleder i Oslo FrP, Aina Stenersen, slet med spiseforstyrrelser, angst og depresjoner. Nå vil hun styrke satsingen på psykiatrien.

Aina Stenersen - Foto - Scanpix

Det er en sprudlende blid politiker som møter HegnarKvinner. Oslo FrPs politiske nestleder og politisk rådgiver i partiets Stortingsgruppe, Aina Stenersen, har deltatt i TV-innspilling. Nå skal hun bruke resten av sommeren på Stortinget og er fornøyd med å være tilbake på jobb.Men Stenersen har noe mer alvorlig hun vil snakke om denne dagen, nemlig psykisk helse, og hvordan hun selv har slitt med slike problemer siden hun var bare femten år gammel. Det er første gang hun snakker om dette i offentligheten.- Jeg har slitt med både angst, depresjoner, spiseforstyrrelser og til tider tvangstanker, forklarer hun til HegnarKvinner.Problemene meldte seg mens Stenersen gikk på ungdomsskolen. Hun var svært opptatt av å få gode karakterer og av å tilfredsstille på alle områder. Det ble vanskelig å omgås venner, og hun gjorde det hun kunne for å dekke over problemene.- På sommeren kunne jeg gå med mange gensere oppå hverandre for å skjule meg. Jeg veide bare 45 kilo, forteller hun.Søkte hjelpSin unge alder til tross, Stenersen forstod at hun hadde problemer, og ønsket sterkt å komme seg ut av situasjonen.- Jeg oppsøkte en helsestasjon i all hemmelighet, i håp om å få hjelp der. Etter å ha fortalt hvor vanskelig jeg hadde det, sa de til meg at det var svært alvorlig, men likevel ble jeg bare sendt videre til fastlegen min, forteller hun.Det tok et år før Stenersen våget å oppsøke fastlegen. Og dette møtet gikk heller ikke som hun hadde håpet. Hos legen fikk Stenersen en stor bunke papirer. De inneholdt navn på ulike psykologer, og deres telefonnumre.- Fordi foreldrene mine ikke skulle vite noe, ble jeg som sekstenåring nødt til å ta ansvar og ringe rundt til psykologene selv. Det var veldig tøft, og kostet meg mye. Mange av telefonnumrene fungerte ikke, og av og til kom jeg bare til en svarer hvor jeg la igjen beskjed. Men jeg var livredd for at psykologene skulle ringe opp igjen - og at noen i familien skulle ta telefonen. Derfor dro jeg stadig ut telefonledningen hjemme. Mamma skjønte ingen ting, sier hun.Det ble for tøft for Stenersen å få tak i en psykolog. Hun ga opp, og fortsatte å slite med problemene sine helt frem til hun var ferdig på videregående skole. Da bestemte hun seg for å prøve en gang til. Denne gangen fikk hun plass på Distriktspsykiatriske senter.- Når jeg først fikk hjelp var det god hjelp jeg fikk. Men det er feil at unge mennesker må slite så lenge før de får den støtten de trenger. Det er unødvendig, og vi vet at det i noen tilfeller fører til selvmord, påpeker hun.Skummel nedprioriteringStenersen er provosert over at regjeringen nylig stemte ned et forslag om en opptrappingsplan i psykiatrien. De skyhøye tallene av unge uføre, og unge utenfor arbeidslivet bekymrer politikeren.- Det er skummelt at det er en nedprioritering av dette feltet. Hovedårsaken til at unge personer er uføre, er psykiske diagnoser. Da sier det seg selv at vi må styrke og ikke redusere bevilgningen på området.FrP-politikeren ønsker selv å vise at det er mulig å bli en suksesshistorie, også dersom man sliter med psykiske problemer, men mener dette krever at unge får hjelp.- Jeg fungerer flott og er som alle andre i arbeidslivet nå, og det får meg til å tenke på alle de som står på venteliste for å få hjelp. Det er et helvete for dem det gjelder. I tillegg tenker jeg at terskelen for å søke hjelp er veldig høy for unge.Mange forslagStenersen har mange forslag til tiltak som hun mener vil bidra til å hjelpe unge.- Jeg ønsker en styrking av skolehelsetjenesten, flere psykologer på kommune-nivå og at fastlegen kan henvise til en bestemt psykolog slik at man slipper å ta kontakt selv. Dessuten må vi iverksette en ny opptrappingsplan med økremerkede midler til psykiatri. Noe av det viktigste vil være å se på lavterskeltilbudene, vi må ha fokus på samspill, ventelister, og særlig barn og unge. Også må vi være litt mindre opptatt med hvem som utfører tjenestene. Privat stempel ikke må være til hinder for at brukere får gode tjenester, understreker politikeren.Hun kommer også med forslag om en "psykebil", en ambulanse som kan hente psykiatriske pasienter, slik at ikke dette blir politiets oppgave slik det er i dag.- Da vil vi sørge for at fagpersonell er tilstede når pasienter blir hentet, sier Stenersen.Livet er ikke perfekt- Hvorfor tror du det er så mange unge med psykiske problemer i dag?- Jeg tror det en kombinasjon av mange ting. Blant annet arv, oppvekst og også hvordan du setter krav til deg selv. Selv ville jeg være «perfekte Aina». Det var mitt høyeste ideal, og det er derfor jeg aldri har snakket om mine psykiske lidelser før nå. Men når hele selvfølelsen er bygget på det å lykkes raser hele verden sammen den dagen man ikke gjør det. Sånn tror jeg mange har det. I sosiale medier vil vi fremstille livet som perfekt. Men det er jo ikke slik det egentlig er.Hennes strenge krav til seg selv har imidlertid ikke bare hatt negative konsekvenser. Blant annet gikk Stenersen ut som den beste studenten på Markedshøskolen. Og da hun var ferdig med studiene fikk hun raskt tilbud om å jobbe for Stortingsgruppen til FrP.I dag er en helt annen livsfilosofi som gjelder.- Mitt nye motto er at det perfekte er kjedelig, ler hun og legger til:- Og jeg tror det gjør meg til en bedre politiker, at jeg har kjempet og vært gjennom tøffe perioder i livet mitt.Å få jobbe med å hjelpe andre mennesker gjennom politikken har blitt viktig for henne.- Jeg vil ikke at andre skal måtte oppleve det samme som meg. Det er mye av drivkraften min. Jeg er en politiker som må ha hjertet med i politikken. Ellers blir det meningsløst.Ta ansvar for helsenStenersen understreker videre at alle har et ansvar for seg selv og sin egen helse:- Det er mulig å lykkes, men man må hele tiden jobbe med seg selv, samtidig som man får behandling. Du må bekjempe din egen angst, det er ingen leger som kan gjøre det for deg fra dag til dag.- Hva har du selv gjort for å bli frisk?- Når jeg har gått på medisiner har jeg jobbet for å trappe ned. Jeg har gått turer, droppet alkohol i lengre perioder, spist godt med mat, fått nok søvn, lest masse fagstoff, meldt meg inn i rådet for psykisk helse og virkelig stått på. Min største styrke har vært min vilje til endring. Men det er klart, det må ikke gå prestasjonsjag i det også, understreker hun.Stenersen har også fått støtte av familie og venner.- Det har hjulpet veldig å være åpen og snakke mye med nære familiemedlemmer og gode venner man føler seg komfortabel å snakke med. Det er viktig å åpne seg, og ikke stå alene med vanskeligheter. En av mine beste venninner er fra FpU og psykologi-student, og vi har snakket mye sammen. Det har vært til stor hjelp.Myer mer interessant Til tross for vanskelige år er Stenersen sikker på en ting.- Jeg ville ikke vært foruten erfaringene mine. De har gjort meg til et mye bedre menneske. Små ting er viktigere for meg nå. Og forholdet mitt til andre mennesker har også blitt bedre. Før var jeg opptatt av fasade, og av å være sammen med de riktige personene. Men nå betyr dette ingen ting. Det som betyr noe er å kunne åpne seg og være ærlig og dele. Og se at mine svake øyeblikk kan bidra til at andre føler seg sterkere, sier Stenersen.- Så vennene dine savner ikke «perfekte Aina»?- Nei. Det er fantastisk å oppleve at man kan bli akseptert for den man er. «Herregud, du er jo så mye mer interessant, en suksesshistorie», sier de til meg nå avslutter Stenersen med et smil.FØLG HEGNARKVINNER PÅ FACEBOOK HER!