Lunsjguiden: Lunt ved kaia

Det er sikkert deilig å være norsk i Danmark, men det er grenser for hvor spennende rugbrød og pålegg kan bli. Eller?

Foto: Finansavisen

- Jeg må innrømme at for meg er dette stedet mer jul enn juli, sier Short, og forteller om det mørke interiøret og samlingen av antikviteter som venter innendørs, mens de to nærmer seg ukens utvalgte lunsjsted.Det er blåmandag, men himmelen er ikke kledd i blått. Turistene vandrer målløst mellom de stålgrå haifinnene som utgjør noen av byens dyreste leiligheter. Café Sorgenfri ligger skyggelagt og folketom.De bestemmer seg for å sitte utendørs slik at Short ikke tar feil av årstidene.Restaurantkonseptet er dansk, men servitøren er svensk og smørblid. Kanskje ikke så rart. Hun må ha ventet på gjester siden åpningen. Etter hvert kommer noen flere til. Et eldre ektepar. To dresskledde menn i matchende rosa skjorter. Noen feriegjester. Det er sommerstille.Dansk og delikatI den lille parken på andre siden av veien står en mann med båtnøkkel i den ene hånden, og båndet til en hund som han ikke hindrer i å urinere på utemøblementet, i den andre.Long rynker på nesen. Short slår irritert ut med armene. Den smørblide dukker opp igjen.Spisekartene hun har med seg, er store, kronglete, og sjarmerende nok på dansk. Her bugner det av danske smørrebrød, som er hovedingrediensen på menyen. I tillegg kommer tradisjonelle salater, burger, sild, suppe, reker og blåskjell.Det danske kjøkken er kanskje ikke kjent for mye, men de har i alle fall gjort smørrebrødet til sitt eget. Her hjemme forbindes smørbrød fort med trauste matpakker, eller tørre skiver med reker hos bakeren. Dette er ikke tilfelle for de danske smørrebrødene, som ofte blir kalt landets nasjonalrett. I København spesielt bugner det over av spisesteder som ønsker å vise at de kan gjøre smørrebrødet til et festmåltid.Long og Short er i humør for en lunsj som frimodige dansker, og bestiller tre hver, på oppfordring fra servitøren.Praktfull posteiEt spinkelt stativ kommer på bordet. Her skal det snart anrettes et enormt fat med mørkt, syrlig-søtt rugbrød og deilig pålegg: Ferske, håndpillede reker, mengder av majones og egg, hjemmelaget leverpostei med bacon, løk og rødbeter. Frikadeller, rødkål, roastbeef, karriremulade, syltede rotgrønnsaker, og brie de meaux med syltet plomme. Det er en fryd for øyet.- Frikadellene ser ut som medisterkaker fra et julebord, sier en skuffet Short, mens han deler opp de danske små kjøttbollene for å dandere dem på et stykke brød.Smaken er overraskende god, men den store overraskelsen kommer med leverposteien.- Nydelig, hviner Long med munnen full, mens Short forsøker å huske hva det er med den norske leverposteien i gule bokser som kan foretrekkes over denne frydefulle danske patéen av lever.Også den danske roastbeefen er av det slaget som får en til å forstå de danske smilene enda bedre, mener Short. Lysten på å sykle på trange sykkelstier og høre på Kim Larsen blir sterkere for hver munnfull av rødlig storfekjøtt med karriremulade og kapers.Lykken er nesten komplett for Long når måltidet rundes av med brie og syltet plomme. Syltetøyet smaker himmelsk.Likevel må det jo nevnes at kruttet ikke er oppfunnet på nytt her. Kanskje med unntak av syltetøyet og leverposteien, er dette en lunsj som uten store problemer kan settes istand på terrassen hjemme.Kreativ avslutningTil dessert serveres kaffe som smaker av kaffekanne, til tross for at den skulle være espressobasert. En slags husets spesialitet, melkesjokolade-brûlèe, bestilles ved siden av. Det er en fiffig konstellasjon. De klarer ikke enes om hvorvidt den fungerer eller ikke. De heller mot ikke. Det er bedre å være norsk i Danmark enn å spise norsk på fransk.Long & ShortCafé SorgenfriRestaurant på baksiden av Aker brygge med tradisjonell mat, romslig uteservering og stor antikvitetssamling innendørs.Terningkast: 4Sted: Bryggetorget 4.Pris lunsjretter: 90 - 238 kroner.Tid før maten kom: 12 minutter.