- Ta den indre oppvasken

Live Stensholt håper hennes historie kan inspirere andre til å finne balansen i hverdagen.

Live Stensholt - Foto - Eva Rose
Kultur

«Jeg hadde tilsynelatende alt.»Slik starter Live Stensholts bok «Livet - Balanse og vekst» (2012). Det er en selvutviklingsbok, som gjennom ulike prinsipper viser hvordan man kan finne sin egen unike balanse og vekst.Den tidligere journalisten forteller også historien om hvordan hun selv opplevde å gå på veggen, og hvordan hun fant veien tilbake til hverdagen.- Det er fantastisk å oppleve responsen jeg får fra leserne. Menn og kvinner med ulike livsopplevelser og posisjoner i samfunnet som kjenner seg igjen, og som føler at det gir dem noe at jeg har skrevet denne boken. Det er en takknemlig følelse, sier Live til HegnarKvinnerI dag holder hun kurs og foredrag innen kommunikasjon, ledelse og utvikling. Hun tar også i mot noen coaching-klienter privat. De har gjerne lest boken, kjenner seg igjen, og er motiverte til virkelig å skape en endring og gjøre en jobb med seg selv.- Jeg er ikke en av dem som er blitt coach etter å ha møtt veggen, understreker Live.Hun tok coach-utdanning for mange år siden etter å ha jobbet en stund med kursing og rådgivning av ledere og virksomheter.- Fordi alt handler om mennesker - selv om min innfallsvinkel var kommunikasjon. Jeg ønsket meg mer skolering innen dette, påpeker hun.Dagene starter med en tur i skogen, og tar henne opp til det høyeste utsiktspunkt i Tønsberg der hun bor.- Naturen er en fantastisk gave, og jeg brukte den veldig bevisst, da jeg jobbet meg ut av min smell i livet. Og meditasjon er blitt en like selvfølgelig ting for meg som å pusse tennene, sier hun.Hvorfor tror du det er slik at så mange går på veggen før de er klare for å gjøre nødvendige endringer i livet?- Jeg tror det kan ta tid før vi skjønner at endring krever at vi går i dypet. Vi vil gjerne at det bare skal gå over. Men jeg tror vi behøver både å åpne og lukke øynene for å se virkeligheten. Man må ta den indre oppvasken på alvor.Selv husker Live at hun fort ble fokusert på å komme ut i verden igjen etter det første varselet kroppen gav henne, og at interessen for virkelig å gå i dypet raskt ble erstattet med lengselen etter liv og glede igjen.Hun var profilert på TV I mange år, men Live var også i kjendisbladene og ledet TV sendinger. I boken beskriver hun opplevelsen av TV-abstinenser da hun var borte fra jobben:«Jeg tenker tilbake på alle årene i NRK som programleder. Kjenner svien over hvordan omverdenen har skapt min følelse av å være verdt noe, og nå er speilene borte.»Hvor viktig var denne typen oppmerksomhet for deg?- Jeg føler ikke at det "å bli sett" var drivkraften min, det var en naturlig konsekvens av en karriere innen media, og av at jeg trivdes og trives med formidling, sier Live og fortsetter:- Men å ha et slikt yrke understreker selvsagt hvor viktig det er at du fremstår som en vellykket person utad. Og gapet mellom hvordan andre oppfatter og hvordan du har det inne i deg, kan til tider bli veldig stor. Alle smiler jo på TV.Å være i media krever en enda større bevissthet for at man ikke skal «miste seg selv» og havne i en tilstand der hvordan den ytre verden oppfatter deg blir det viktigste, mener Live. Hun tror ikke hun var moden nok til å skille sin verdi som menneske og sin verdi som "figur" den gangen.- Det er selvsagt noe som er en utfordring for alle mennesker - uansett yrke. I dag ser vi dette fenomenet stadig tydeligere mange steder. Facebook er et godt eksempel. Lengselen etter å få "likes" på bilder og illustrasjoner av en "perfekt virkelighet" er sterk. Det er et stort press på å se riktig og vellykket ut, og fortelle historier om vellykkede forhold, barn og liv.Hvilke konsekvenser får det tror du?- Jeg tror dette bidrar til at mange føler seg enda mer mislykket, og at fokuset blir snudd til den ytre verden. I stedet for bør man bli ordentlig kjent med den man er og operere "innenfra og ut", sier Live.Hun mener den største feilen hun gjorde var ikke å lytte til seg selv, og det hun egentlig visste og følte.- Jeg hadde liksom verken tid eller lyst til å lytte, for jeg ville jo ikke at det skulle være noe galt.Smellen hun gikk på ble en katalysator.- Jeg bestemte meg for å gjøre jobben skikkelig, uansett hvor lenge det tok og hva det måtte koste. Jeg var mye og lenge alene uten input eller feedback fra den ytre verden, og "fant meg selv" alene på en stubbe i skogen. Kjente endelig tilstedeværelse, kjærlighet og glede, uavhengig av hva som foregikk der ute.Hva er det viktigste for deg nå?- Det er å forsøke å leve i balanse og harmoni med meg selv og andre - med virkeligheten - er essensen for meg. Alt som kommer i ubalanse i en retning blir feil.Dette betyr ikke at hun har "skjønt alt" og at alt er i perfekt balanse hele tiden, understreker hun.- Jeg jobber selvsagt fortsatt med egne greier. Og livet er en reise, der vi stadig møter nye utfordringer, glede og ny læring.Nå håper Live at hennes historie og det hun har fordypet seg kan gi noe til andre mennesker.- Det er intensjonen min med å skrive denne boken, sier hun.Hva er ditt beste råd til personer som kjenner seg igjen i historien din?- Å ikke vente til det "går over". Ta grep selv. Ha tålmodighet med prossessen din. Og vit: Du er ikke alene.FØLG HEGNARKVINNER PÅ FACEBOOK

Nyheter
Kultur