Man kunne presentere Leila Janah som en ung, suksessfull entreprenør innen teknologi, for det er hun. Men det ville vært en ufullstendig beskrivelse.Gjennom hennes nonprofit
, har Leila nemlig bidratt til å løfte over 3550 mennesker over fattigdomsgrensen ved å gi dem arbeid. Hun holder TED-talks og foredrar for Bill Clinton samtidig som hun tjener lommepenger ved å være modell. Ikke minst: Leila er utnevnt til en av de mest innflytelsesrike kvinnene innen teknologi, og har blitt intervjuet i alt fra The New York Times til The Wall Street Journal.Puh…- Ja, det er ganske hektisk, sier Leila. Hun kommer susende inn i hotell-lobbyen i Østbanehallen drassende på en diger koffert. Hun beklager at hun er sen, og setter seg ned i sofaen.- I dag har jeg vært i møte med Nordfund for å diskutere et nytt konsept. I går var jeg i Amsterdam, og nå skal jeg til World Economic Forum for Øst-Asia i Myanmar.Leila er bare 31 år gammel. Hun er født i 1982. Hvordan får man til så mye på så kort tid?- Jeg synes ikke jeg har oppnådd stort - det er fremdeles så masse få til. Vi har bygget opp én organisasjon nå, men det er mye rom igjen for å vokse, og mange utfordringer, sier hun ydmykt.Inspirasjonskildene til livet hun lever i dag har hun med seg fra barndommen i en forstad til Los Angeles.- Bestemor var veldig eventyrlysten og nysgjerrig på verden. Hun haiket jorda rundt og skrev memoar om det siden. Så det var hennes inspirasjon, samt mine foreldres interesse for sosial rettferdighet, som trigget meg til å utforske dette området.Faren til Leila minnet henne stadig på at ikke alle levde like privilegert. Det var ikke slik at alle i verden hadde tilgang til helsetjenester, skolegang og mat på bordet, slik hun hadde. Dette ble bekreftet av hennes indiske mor, som fortalte datteren om den utbredte fattigdommen i landet.- Jeg hadde aldri sett dette selv, så jeg ble nysgjerrig på å se hvordan slik fattigdom så ut i virkeligheten, forteller Leila.Da hun var 17 år gammel, fikk hun muligheten. Leila vant et stipend fra et tobakks-selskap. Hvis hun skulle ta i mot pengene, visste hun at hun ville bruke dem til noe nyttig. Til slutt fikk hun godkjent et opphold i Ghana i Afrika, for å undervise i engelsk. Denne turen ga henne et aldri så lite sjokk. Folk flest var jo svært gode i engelsk! Elevene hennes visste om senatorer i USA som vennene hennes hjemme i statene ikke en gang kunne navnet på. Problemet var at mange ikke fikk jobb etter de var ferdig utdannet.- I så lang tid har vi undervurdert fattige - tenkt på dem som hjelpeløse - i beste fall som mottakere av almisser. Men hvis du pusser brillene dine ser du at de er akkurat som oss. De har de samme ønskene, drømmene og evnene.I løpet av våren i Afrika bestemte hun seg idealistisk nok for å vie livet sitt til å utrydde fattigdommen i verden.Etter studier ved Harvard, jobb i et konsulentfirma i New York, og et opphold som visiting scholar ved Stanford, sa Janah opp jobben.- Jeg var ganske frustrert. Jeg jobbet for mange store selskap som jeg følte ikke gjorde nok for å forbedre verden. Det var ikke min lidenskap. Så over tid, i helgene, på flyreiser og når jeg hadde tid, bygget jeg opp en businessmodell for en non-profit.Inspirert av Muhammad Yunus' mikrolån gjennom Grameen Bank, startet hun Samasource. Sama betyr lik eller likeverdig, på Sanskrit. Ved hjelp av teknologi tilbyr Samasource såkalt «microwork», de outsourcer arbeid som kan gjøres på data til kvinner og unge som lever i ekstrem fattigdom.Samasource har generert omlag 30 millioner kroner I kontrakter fra ledende bedrifter og institusjoner som Google, eBay, Microsoft, LinkedIn, Eventbrite og Stanford University. Halvpartene av inntektene til organisasjonen kommer i dag fra salg, og halvparten fra nonprofit-tilskudd.- Vi beveger oss mot å bli mer bærekraftige, sier Leila.Hva synes du om tradisjonell bistand?- Jeg synes mye av bistanden er for fokusert på strukturelle endringer, altså endringer på et makronivå. Det er vanskelig å måle effekten dette får på livene til de fattige. Jeg mener at hvis en organisasjon sier den jobber for å redusere fattigdom så bør den være forpliktet til å rapportere hvor mange mennesker den har løftet over fattigdomsgrensen hvert år og til hvilken pris, sier Leila.Så du mener at det å gi betingelsesløst rammer de fattige negativt?- Hvis du ikke måler effekten av det du gir kan du like gjerne la være å gi. Du kan ikke vite om du har forbedret situasjonen hvis du ikke følger med. I så mange år har vi latt organisasjoner slippe unna ved å ikke kreve tall fra dem. Det er et stort problem, sier Leila og fortsetter:- Jeg er imidlertid veldig glad for at vi har en ny leder i Verdensbanken, Jim Yong Kim, som er en sosial entreprenør og innstilt på å utrydde ekstrem fattigdom. Dette er en ny tone fra banken. Da jeg jobbet der en kort periode, var det ingen som snakket om kvantitative mål for reduksjon av fattigdom. Men når man samler så mye penger som Verdensbanken mener jeg at man har et ansvar for å vise hvordan disse pengene brukes.Hvorfor satser Samasource på kvinner og unge?- Kvinner gjør to tredjedeler av verdens arbeid, og likevel tjener de bare ti prosent av de samlede inntektene, og eier mindre enn én prosent av verdens eiendom. Det er ufattelig for meg at det fremdeles er slik i 2013. Og når kvinner får penger tar de i større grad vare på barna og familiene sine. Men vi hjelper også unge menn med å få jobb. Det er viktig, for om de ikke arbeider kan de lett bli marginalisert.Det å ha en jobb er helt grunnleggende for et menneske, både for utvikling og selvfølelse, mener Leila.Hva tenker du om nordmenn som ser jobben som noe man helst skulle unngått?- Har man mye av noe, så tar man det forgitt. Men det er klart at ikke alt arbeid oppleves som meningsfullt. Vi har forskjellig smak. Likevel tror jeg de aller fleste setter pris på å ha noe å gå til, noe som gir dem en følelse at de bidrar.Det nyeste prosjektet til Samagruppen er . Et croudfunding-prosjekt der man kan støtte operasjoner for fattige personer som ikke har mulighet til å betale dem selv. Et klikk inn på nettsidene til SamaHope er en sterk opplevelse. Der møter man kvinner og barn ansikt til ansikt, leser deres historie og donerer direkte. Man kan også se hvordan det har gått med dem som har fått hjelp.- Det føles veldig direkte å gi på denne måten. Man blir ydmyk. Jeg tror også det er en viktig strategi i dag å være så åpen som mulig om hva man gjør og får til. Derfor er det vårt mål å skape en helt gjennomsiktig plattform for støtte til operasjoner.Fremtiden er lys for de voksende økonomiene tror Leila.- Det ser lyst ut. Men ingen ting skjer av seg selv. Vi må gjøre en innsats og bygge bedrifter som Samasource som intensjonalt rekrutterer de aller fattigste. Ellers forblir de marginaliserte. Det er en slags markedssvikt dette at teknologien ikke når de som kunne trengt det mest.Desto flere kvinner vi ser i styrerommene i den vestlige verden, desto bedre vil det være for kvinner i resten av verden, mener entreprenøren.- Jeg tror det er en sammenheng. Men nok en gang: Dette er heller ingen garanti for dette. Vi må være bevisste.Hva er dine beste råd til unge mennesker som vil forandre verden, og kanskje bli sosiale entreprenører som deg?- Det er at man ikke trenger å starte noe eget! Jeg synes man glorifiserer personer som er de første til å starte noe. Mye av magien skjer når den andre og tredje personen slutter seg til prosjektet. De har vel så mye «gründerånd» i seg. Så mange nonprofit-organisasjoner trenger talentfulle, unge mennesker til å være nummer to og nummer tre i teamet.Tiden for intervjuet er ute. Leila skal i møte, og så bærer ferden til Myanmar. Forloveden kunne dessverre ikke bli med henne på turen denne gangen.- Det er tøft. Vi snakker mye på Skype, og han reiser mye med meg. Heldigvis tror jeg det er sunt for par at man har individuelle liv, og at man ikke er festet til hoften. Faktisk så liker jeg det slik!