- Hva skal vi så langt ut på landet? spør Long idet de cruiser gjennom skogen mot Ingierstrand, mens hun mimrer om barndommens soppturer hvor hun sto krumbøyd på jakt etter mat.Så dukker den opp, funkisperlen i Oppegård kommune som sto ferdig i 1934 og raskt ble beskrevet som fjordens Frognerseter.- Den ble også kalt «den hvite elefant», sier Short triumferende. Hun besøkte tross alt stedet for to dager siden også, og føler seg litt ovenpå rent kunnskapsmessig.- Wow! er alt Long får frem da de er vel innenfor svingdørene og panoramavinduene avslører en utsikt som selv ikke Ekebergrestauranten kan matche.De to blir geleidet til et vindusbord, og servitøren er raskt fremme med stedets lunsjmeny. Long velger en osteburger med pommes frites og coleslaw, og Short blir lykkelig over å finne cæsarsalat med kylling blant alternativene.- Men jeg blir oftere skuffet enn lykkelig når jeg får satt kniv og gaffel i den. Stort sett har kokken stekt kyllingen for mye og forsøker å skjule sin udugelighet med altfor mye dressing, forteller hun til sin makker som virker helt fjern. Det viser seg at hun er helt fortapt i utsikten og det flotte lokalet.Stedet er restaurert for 50 millioner kroner, og alt er gjort i samarbeid med Riksantikvaren. Fargene og formene er originale. Stedet ble stengt for mange år tilbake, etter at Næringsmiddeltilsynet fant forfall som ikke var forenlig med matlaging.- Å, har det vært stengt? spør en fortsatt like fjern Long.- I drøye ti år. Næringsmiddeltilsynet i Follo stengte stedet på grunn av et forfall som hadde kommet så langt at det ikke var forsvarlig å servere noe som helst, fortsetter Short.Et snaut kvarter etter bestillingen dukker en svensk servitør opp med både burger og salat.- Jøss, du har fått en hel familieporsjon med pommes frites, påpeker Short før hun får smakt på sin egen salat.- Ojsann, denne kokken vet akkurat hvordan en perfekt, og da mener jeg perfekt, cæsarsalat skal tilberedes. Kyllingen, som det er rikelig av, er vanvittig saftig. Mengden dressing er perfekt. Baconbitene er sprø og parmesanosten er finrevet.- Har du ikke hørt om matlaging med sous-vide-metoden? spør Long. Denne gangen er det hun som brisker seg med kunnskap som overgår lunsjmakkerens.Short sier ikke noe, men blikket hennes avslører at det har hun ikke, og Long tar det som en invitt til å fortsette:- Sous-vide er en måte å tilberede mat på hvor maten vakuumpakkes, stort sett i plast, og varmebehandles i emballasjen. Ettersom maten tilberedes i sin egen kraft, bevares farge og smak bedre, og kjøttet blir saftig og godt.Hun fortsetter på en burger med god grillsmak, men som ikke får toppkarakter. Burgeren er helt gjennomstekt og det smaker for mye majones av coleslawen.- Jeg synes også de kunne ha spandert litt salat og tomat, sier Long, og mimrer om besøk på The Nighthawk Diner der servitørene spør hvordan gjestene vil ha burgeren stekt.Short skraper sin tallerken ren, mens Long lar det ligge igjen både burger og enorme mengder pommes frites på sin. Begge har plass til dessert.Long velger ostekake, til tross for at menyen ikke gir noen hint om hvordan, og med hva, den serveres. Shorts valg er beskrevet bedre: Valrhôna sjokoladekake med bringebærsorbet.- Helt ok, men isen smaker kraftig kokos, sier Long. Slikkmunnen Short er strålende fornøyd med sin svært mektige sjokoladekake og mener konfektkake vil være et riktigere navn. Bringebærsorbeten smaker akkurat slik en bringebærsorbet skal smake.- Å, skikkelig kokos, det er jeg enig med deg i, sier Short da hun har smakt på makkerens hvite iskrem. Hun får straks syndige assosiasjoner til sjokoladen Bounty, og utbasunerer at hun heller ville hatt kokosis til kaken, slik at det blir som å spise enorme mengder Bounty med skje og gaffel.- Det er sikkert lurt med litt friskhet til den kaloribomben av en sjokoladekake du akkurat har slukt, sier Long, som synes den mørkerosa sorbeten smaker bedre enn sin egen kokosis.- Ja, sier Short.Men det er bare for å være høflig, for hvis hun fikk velge, ville sjokolade og kokos vært en enda bedre kombinasjon.Regningen på snaue 700 kroner kommer på bordet, samtidig som vår servitør unnskylder det noe hustrige inneklimaet.- Kaffen er på huset fordi det er så kaldt her.Ingierstrand bad er et kult sted med god plass. 300 sitteplasser ute og nesten like mange inne. Men hvordan kommer man seg hit om man ikke skal bile selv? Servitøren kommer til unnsetning:- Fra 22. juni blir det satt opp busser fra Kolbotn. Det er mulig å ta toget til Kolbotn og buss hit, men det går bare fire busser i døgnet.- Hva med båt om man ikke skal bruke sin egen? fortsetter båteier Long.- Det har vært jobbet lenge med en båtforbindelse fra Aker Brygge, men Oppegård kommune blir ikke enige med Oslo kommune om dette. Det er forresten Oslo kommune som har satt bryggen i stand, men jeg har ingen tro på at det ordner seg. I hvert fall ikke i år, beklager vår servitør på svorsk.Perlen blant Nordens badeanlegg har åpnet igjen etter ti år og 50 millioner oppussingskroner. Restauranten har åpent alle dager i perioden 15. mai til 15. september. Fantastisk lokale, men ikke like fantastisk mat.Long & Short
Ingierstrand Bad Restaurant
Ingierstrandveien 30, Svartskog.Tid før maten kom: 14 minutter.Besøkt: 28. mai.Priser: 165-235 kroner.Karakter: 4Anmeldelsen var publisert i Finansavisen lørdag 2. juni.