"Pseudo"-millionær med lama i hagen

Den tyske suksessforfatteren Christiane Gohl bruker helst pengene på dyr og barn.









Christiane Gohl - Foto - Privat
Kultur

Under pseudonymet Sarah Lark har Christiane Gohl gitt ut tre romaner.Boken "Den Lange hvite skyens land" ble gitt ut i Tyskland allerede i 2007, og ble liggende 50 uker på bestselgerlisten. Nå er den endelig ute på norsk, samt på 18 andre språk. Den fortyllende historien om de to jentene Helen og Gwyneira som drar til New Zealand på søken etter lykken er en fantastisk familiesaga på hele 700 sider.HegnarKvinner fikk et intervju med Gohl om boken og livet som bestselgende forfatter.Hvordan kom du opp med historien om de to damene som flytter til New Zealand?- Det var bare en ide. Jeg leste om barnehjemsbarna som ble sent til New Zealand for å jobbe som tjenere - og jeg visste fra før at det på denne tiden var svært få kvinner i koloniene. Veldige mange kvinner dro derfor for å gifte seg med menn de knapt kjente. Der fant jeg min historie, sier hun.Historien om Helen, den barneglade lærerinnen som påtar seg å følge syv jenter fra barnehjemmet på overfarten fra England er skremmende, nettopp fordi jentene i alderen 7 til 13 representerer mange forferdelig barneskjebner. Helen selv har kun brevvekslet med mannen hun skal gifte seg med, og skjebnen hennes er nok lik veldig mange andre lykkesøkende mennesker i kolonitiden.- Vanligvis gjør jeg først research, fordi alle bøkene mine har hatt en historisk bakgrunn, forteller Gohl. Familiesagaen har utallige historiske henvisninger, hun er svært tro mot sin sjanger.Det er også lett for leseren å la seg fange.- Leserne mine er veldig viktige for meg. Jeg elsker å gi dem det de vil ha - litt drømmer og farger i hverdagen, sier Gohl.At hun bryr seg om leserne sine er det liten tvil om. Midt blant alle skjebnene i denne unge kolonien florerer det av festlige hendelser og morsomme skråblikk på en ellers nitrist situasjon. Humoren ligger på lur hele veien, og gjør en ellers tung historisk sannhet interessant å lese. Det er det tydeligvis mange som synes, ettersom boken har blitt publisert i 18 land så langt.Hva betyr boken for deg nå som den har blitt publisert verden over?- Jeg ser alltid på bøkene mine som mine barn. Men det er selvsagt spennende å se de bli oversatt til mange forskjellige språk, sier Gohl.Måten hun kombinerer det universelle med det trivielle gjør det enkelt for alle type lesere å like historien, men hun er usikker på hvordan det hele blir til. Hun har tidligere uttalt at hun vet om "et sted der de gode historiene er", og at du hun er en av de personene som har nøkkelen inn dit.Fant du ideen til "Den lange hvite skyens land" i dette stedet? Og i så fall - hvordan visste du at det var denne historien du hadde lyst til å skrive?- Jeg vet ikke helt hvordan det fungerer. Kanskje det er som å fiske, man vet hvor elven er, men du vet ikke hvilken fisk akkurat du kommer til å få på kroken. Eller kanskje det er som de sier i USA: "Sometimes there´s a bullet with your name on it". I mitt tilfelle var dette en kule av sukker, sier hun.At boken har et snev av personlige erfaringer blir tydelig når hun skal fortelle om seg selv. Den andre hovedpersonen, Gwyneira, har til tider lettere for å kommunisere med dyr enn med mennesker. Lark har selv tjent godt med penger gjennom sitt forfatterskap, noe en del dyr får glede av.- Jeg trenger ikke bekymre meg for penger mer, jeg kan adoptere flere dyr, gi dem et bedre liv og jeg kan betale mine ansatte som jobber med hestene mine godt. Men det forandrer ikke noe særlig i mitt daglige liv, jeg bruker sjelden penger på meg selv, forteller Gohl.Som de to hovedrolleinnehaverne er det barn og dyr som står høyest hos forfatteren. Selv om store penger ikke betyr noe for henne selv, har hun gjort mye for andre:- Vi har akkurat adoptert en ny ponni og en lama fra dyrehagen. Ponnien hadde blitt drept hvis vi ikke hadde hentet den og lamaen levde under forferdelige forhold fordi dyrehagen ikke hadde bruk for den lenger. Dessuten pleide jeg å gi penger til en skole for gatebarn i Ghana, som er grunnlagt av en venn av meg. Jeg har også et fadderbarn i Ecuador. Jeg elsker å ha muligheten til å gjøre disse tingene. Og resten av pengene? Jeg driver den økonomiske rådgiveren min til vannvidd. Jeg liker ikke å investere i interessante ting, jeg vil helst bare spare de. Før hadde jeg så mye, jeg investerte i aksjer, fond og lignende for å få mest mulig ut av de, men nå har jeg nok og da vil jeg helst bare spare. Men jeg tenker å bygge opp et fond for barn og dyr, sier hun.Har du noen råd til unge forfatterspirer?- Hvis man virkelig har talent er det lurt å skaffe seg en dyktig agent, og så vil mye ordne seg. Jobb hardt og aksepter at de som jobber for agenten og forlaget kan hjelpe deg å bli bedre. Glem aldri at en bok ikke blir til ved hjelp av kun forfatteren men at det er mange som har gjort det mulig. Man må huske på å takke alle fra den grafiske designeren som har laget bokomslaget til den ansatte i butikken som selger og promoterer boken og journalisten som skriver om deg. Vær takknemlig og ydmyk selv om det noen ganger krever tålmodighet. Og glem aldri leserne dine: Du skylder dem en lykkelig slutt!FØLG HEGNARKVINNER PÅ FACEBOOK

Nyheter
Kultur