I skyggen på bryggen

Lofoten Fiskerestaurant har ikke glemt sine kunster, men sliter nok med konkurranse fra Tjuvholmen.

Lofoten Fiskerestaurant - Foto - Iván Kverme
Kultur

Lofoten Fiskerestaurant ligger i enden av den lange rekken av turistkneiper på Aker Brygge som har blitt behørig slaktet i denne spalten ved tidligere anledninger.Standarden her har alltid vært noe mer upscale enn på resten av bryggen, i alle fall før Onda kom, og har dannet en glidende overgang til Tjuvholmen vis-a-vis. Det er hvite duker og kelnere i dress, bar betong, tak-til-gulv glassvegger, hummerakvarium ved inngangen og en oppmerksom kar som ønsker velkommen bak hovmesterpulten.Restauranten er en del av Fursetgruppen, som driver flere av byens mest profilerte spisesteder, blant dem Ekebergrestauranten, Festningen Restaurant og Grilleriet, for å nevne noen.Det var visstnok akkurat her at konserndirektøren, Bjørn Tore Furset, selv sto bak grytene i hine hårde dager, mens han klekket ut planene for sitt fremtidige restaurantimperium.- Dette stedet er egentlig så forskjellig fra resten av brygga, at jeg ville ha prøvd å markedsføre meg motTjuvholmen-klientellet, sier Short, idet de to anmelderne entrer restauranten.Kun ett annet bord er besatt, men det er fortsatt noen minutter igjen til folk flest tar lunsjpause, så de regner med å få selskap.En svensk servitør, med ørering og et tykt gullkjede under uniformstrøyen, viser dem til et bord innerst i restauranten.- Ønsker dere noe å drikke? spør han blidt.Han er vennligheten selv, selv om han av fremtoning ligner mer på en som godt kunne finne på å skalle deg ned på parkeringsplassen etter en Djurgården-kamp.Utvalget av alkoholfrie alternativer er ikke direkte imponerende, men anmelderne ender opp med Julemunkholm og en flaske Hyggen eplesider som ingen av dem har smakt før.Menyen er i korteste laget, bare tre-fire fiskeretter i tillegg til vegetaren og en med ytrefilet av hjort.Long bestiller dagens treretter, som er fiskesuppe og ørret. Short øyner muligheten til en liten smak av stedets østers, og tar stekt torsk til hovedrett.- Denne her var faktisk veldig god, sier Long, og smatter på ettersmaken av eplesaften mens hun puster ut gjennom nesen.- Noen på Hyggen gård vet tydeligvis hva de driver med.Den lysegul-grønne sideren anger rent, syrlig og aromatisk som en frukthage etter et skybrudd i august, og har bevart den sprengsunne grunnoten av norske epler.- Norsk sjømat og norske epler. Det er ikke alltid det trengs en hel sydentur for å kurere vinterdepresjoner, sier Short.Forrettene kommer på rekordtid. Servitøren holder en liten forelesning om franske østers, og hvordan smaken endrer seg etter vanngjennomstrømning og bunnforhold.Disse kommer fra Normandie, og skal visstnok ha en helt spesielt god bunnsmak.- Jeg kan ikke akkurat si jeg er noen kjenner, men jeg kjenner noe, sier Short og tygger ettertenksomt på den første.- Jo, de smaker visst forskjellig fra de norske. Litt leire og litt sandbunn. Men om de er så mye bedre av den grunn, det vet jeg ikke, konkluderer han.Det litt odde tilbehøret består av tre skåler med henholdsvis hvitvinseddik, olivenolje og noe med ingefær i.Long er mer enn fornøyd med fiskesuppen sin, til tross for at basilikumen har farget den irrgrønn.- På grensen mellom en firer og en femmer. Og for en gangs skyld er ikke smaken av ørretkjøttet altfor dominerende, synes Long.Så kommer servitøren til bordet igjen for å beklage at det har skjedd en liten misforståelse på kjøkkenet, men at hovedretten nå skal være like rundt hjørnet.Anmelderne kan ikke si at de har merket noe til forsinkelsen, men tar gladelig imot tilbudet om en gratis kaffe på huset.Og så skjer det ikke så mye mer i løpet av måltidet. Restauranten forblir ganske tom, til tross for åtte-ti andre gjester. Alle får bord helt innerst i lokalet, noe som er med på å skape et unødig folketomt inntrykk.Den stengte cocktailbaren bare understreker følelsen av at man har kommet hit til feil tid på døgnet.- Hadde alle gjestene sittet mer samlet og litt nærmere inngangen så hadde stedet sett litt mer besøkt ut. Folk trekker folk, som kjent, sier Short.- Sant nok, men jeg tror det pleier å være langt flere gjester her på kveldstid. Det er stort sett stinn brakke når jeg går forbi.Shorts torsk er servert med rødvinssaus og gremolata (en italiensk saus av friske urter). Longs ørret har også fått rødvinssaus, samt ertepuré og en bunt friske urter med «dill-sne».Fisken er trekt i henhold til reglementet, og ramler fra hverandre på fatet.- Så var det den rødvinssausen til fisk, da. Jeg er egentlig ikke så stor fan av det, sier Short.- Det var jo her for noen år siden at det plutselig ble så trendy å bruke rødvin til torsk. Personlig synes det bare overskygger smaksnyansene, mener Long.- Jeg kunne ikke vært mer enig, sier Short.- Vet du, selv om maten er god, så kan jeg ikke unngå å få følelsen av at Lofoten for tiden er en litt nedprioritert del av Furset-imperiet, fortsetter Short.- Det er nok ikke så usannsynlig heller. Særlig med tanke på at samme konsern også eier Tjuvholmen Sjømagasin, som er en direkte konkurrent like over kanalen.Long & ShortLofoten FiskerestaurantSjømatkokkene ytterst på Aker Brygge har ikke mistet sitt sikre grep om fiskespaden, men sliter nok med å trekke gjester etter at eierne deres etablerte en direkte og mer trendy konkurrent bare 100 meter unna.Sted: Stranden 75, Oslo.Pris lunsjretter: 90-295 kroner.Tid før maten kom: 16 minutter.Besøkt: 29. november 2013.Karakter: 2Anmeldelsen var publisert i Finansavisen lørdag 14. desember 2013.

Nyheter
Kultur