Pyselandet

For å få damene til å tørre, ga Innovasjon Norge 14 millioner kroner til Bipper og Memfoact. Begge selskapene ble tapsbomber. Nye tall viser at frykten for ikke å lykkes lammer Gründer-Norge.

Illustrasjonsfoto - De nominerte kandidatene til Årest Gründerkvinne i 2013. Ragnhild Wik og Linda Walsø står bakerst til høyre - Foto - Tom Hansen/Innovasjon Norge
Kultur

Det er som oftest frykten som er problemet, ifølge en tidligere amerikansk president. Ikke det man frykter.Før sommeren kom en oppsiktsvekkende rapport om norsk entreprenørskap. Den viste to ting. Den totale entreprenørskapsvirksomheten faller. Og frykten for å mislykkes vokser.Men rapporten ble ikke lest. Hvem bryr seg, når solen skinner.– På vegne av det norske kapitalmarkedet er jeg oppriktig bekymret. Tilgangen på spennende investeringsmuligheter skrumper inn. Hvis du står stille på en vei så blir du til slutt overkjørt, sier Erlend Bullvåg, forsker hos Kunnskapsparken Bodø. Han er med på å utarbeide Global Entrepreneurship Monitor (GEM), en grundig studie som hvert år overvåker entreprenørskap i 70 land.Forskerne vet at frykten for å mislykkes med en etablering hemmer etableringen av nye bedrifter. Over en tiårsperiode har denne skutt i været i Norge. I 2013 svarer en andel på 35 prosent av befolkingen ja på spørsmålet om frykt for å mislykkes hindrer dem i en bedriftsetablering.– Det er fryktelig, det er blitt for mange pyser. Vi må tørre å utfordre oss selv. Man blir ikke lykkelig av aldri å gjøre feil. Jeg tror folk bruker for mye tid på sosiale medier. Gründere må få mer støtte for at det er lov å tryne, sier suksessgründer Linda Walsøe i Wik & Walsøe. Sammen med Ragnhild Wik staret hun porselensprodusentet som i dag tjener gode penger.– Man må spørre seg, hva er det verste som kan skje?Bullvåg og en håndfull andre forskere ved Universitetet i Nordland har sett noe de ikke har sett før. Tidligfase entreprenørskapsaktivitet har hatt en fallende trend siden 2009. De siste ti årene er det bare ett år med lavere entreprenørskapsaktivitet. I tillegg: Antallet som svarer at de planlegger en bedriftsetablering er lavere enn noen gang siden målingene startet på slutten av 1990-tallet.Førsteamanuensis Gry Agnete Alsos ved Universitetet i Nordland leder arbeidet med GEM-rapporten. Hun tror gode tider i Norge og litt rufsete tider i Europa får negativt utfall for entreprenørskap i Norge.– Arbeidsmarkedet i Norge er veldig godt, flinke folk får lett en god jobb. Samtidig er det å starte bedrift forbundet med større risiko, fordi det de siste årene har vært så mye snakk om rufsete økonomiske tider ute i verden. Det blir litt som om det er grønt gress hjemme og ugress på den andre siden av gjerdet, sier Alsos.Men det er ikke slik at nordmenn skyr entreprenører. For gründere blir mer populære. Det er ikke bare flere foredrag, flere motivasjonsseminarer og flere kåringer. GEM-rapporten viser at andelen som mener suksessfulle gründere har høy status øker.– Vi er jo egentlig et land som er positiv til entreprenørskap. I vår undersøkelse svarer mange positivt på at det er gode muligheter for bedriftsetableringer i Norge, sier hun. Men likevel:– I et lengre perspektiv er den fallende aktiviteten bekymringsfull. Men vi vet ikke hvilke bedriftsrealiseringer som faller bort, om det er de dårlige eller de gode. Men det er generelt et problem for samfunnet dersom entreprenørskapsnivået går ned, sier Alsos.Hun påpeker at Norge i tidligere rapporter har ligget midt på treet blant sammenlignbare land, det vil si 25 innovasjonsøkonomier.– Nå ligger vi veldig langt nede på den listen.I 2008 kom en stor handlingsplan for entreprenørskap. Sammen med den lanserte regjeringen en omfattende satsning på kvinnelige gründere.Tidspunktet var ikke tilfeldig. I 2013 var det 100 år siden kvinnene fikk stemmerett. Nå skulle de få rett til å ta del i verdiskapningen.Nå er fasiten her. Satsningen på kvinner har hatt null effekt. Målet er ikke nådd, skriver forskerne. Andelen kvinner blant personer som er involvert i tidligfase entreprenørskapsaktivitet i 2013 var på 29 prosent.Hvert år ble det bevilget store summer til et prosjekt som fikk navnet Kvinnovasjon. Bare i 2009 ble det satt av 32 millioner kroner til dette i statsbudsjettet. Mye gikk til å spre inspirasjon. Finansavisen deltok på flere arrangementer som var finansiert med kvinnovasjonspenger.Det ble ikke flere kvinnelige gründere i årene etter 2007. Det ble færre. Mens andelen i 2006 og 2007 lå på 32 prosent, falt den i 2013 helt ned til 29 prosent.Et av showene har vært kåringen Årets kvinnelige gründer. Finansavisen har sett på hvordan det har gått med 17 finalister til kåringen.Totalt har Innovasjon Norge drysset 23 millioner kroner over de 17 finalistene, som ble hyllet og fremhevet som de nye gründeridolene. De ble profilert og brukt som foredragsholdere landet rundt. De to prosjektene som fikk klart mest penger var Bipper Communication og Memfoact. Til sammen fikk disse to 13,8 millioner kroner i tilskudd og prispenger.Innovasjon Norge traff klokkerent. Over halve potten gikk til prosjekter hvor pengene renner ut.Silje Vallestad i Bipper Communication er også det mest profilerte idolet. Hun vekket oppsikt nasjonalt etter å ha utviklet en app som foreldre kunne bruke til å få kontroll på barnas mobilbruk. I 2010 og 2011 hadde selskapet solide inntekter, på rundt fire millioner kroner i året. I fjor var disse inntektene borte og Bipper Communication satt igjen med fattige 139.000 kroner i inntekter. Resultatet ble knallrødt, med minus 5,8 millioner kroner.Prestisjeprosjektet Memfoact ble etablert av professor May Britt Hägg og tidligere Finansavisen-journalist Gøril Forbord. De satt med en nyutviklet membran for rensing av biogass. Endelig et godt industriprosjekt med to kvinner i front. Memfoact mottok 6 millioner kroner fra Innovasjon Norge. Foreløpig renner pengene rett gjennom membranen. Selskapet hadde inntekter på litt over en million kroner i fjor og fikk et blodrødt resultat på minus 11,7 millioner kroner.Det er én økonomisk suksess blant finalistene til kvinnekåringen, nemlig porselensprodusenten Wik & Walsøe, som har inntatt gavebord verden rundt. Wik & Walsøke har økt omsetningen for hvert år og nådde i fjor 22 millioner kroner. Selskapet leverte et resultat før skatt på 4,7 millioner kroner og er nå et solid selskap med stor egenkapital. Innovasjon Norge valgte å aldri gi tilskudd til Wik & Walsøe, men selskapet vant 1 million i prispenger etter å ha vunnet fjorårets kåring.Det er for tidlig å si om disse kvinnene vil lykkes om vi skal tro Ketil Lundgaard, direktør for entreprenørskap og internasjonal forretningsutvikling i Innovasjon Norge.– Vi må ikke se på konkurs og underskudd som falitt. Tvert imot, skal vi få flere suksessgründere, må vi heie både på de som lykkes og de som feiler. De som går konkurs bør ikke bli uglesett, det er ødeleggende for entreprenørskap, sier Lundgaard.Han lar seg ikke skremme av at ett av prosjektene har gått konkurs og de fleste driver med underskudd.– Dette er ikke svake tall for innovative gründerbedrifter i tidlig fase. Å akseptere «fail» er en viktig del av entreprenørskap. De fleste suksessfulle gründere rundt i verden har dessuten feilet noen ganger underveis.Formålet med kåringen Årets kvinnelige gründer er ifølge Lundgaard å synliggjøre kvinner som har ambisjoner og potensial til å utvikle vekstbedrifter med internasjonale muligheter, kvinner som tør å satse og å utfordre det etablerte. Innovasjon Norge har lett etter sterke rollemodeller, understreker han.– Utvikling av innovative vekstbedrifter tar tid og da er ikke bunnlinjen et viktig kriterium i tidlig fase. Et par år med regnskapstall er for kort tid, mener Lundgaard, og peker på forskning som viser at kommersialisering i gjennomsnitt kan ta hele ti år fra idé til produktet er etablert i markedet.Lundgaard mener det er en myte at kvinner går foran i køen når penger deles ut fra Innovasjon Norge. Han understreker at det nesten ikke finnes særskilte tiltak for kvinner lenger.– Vår særskilte kvinnesatsing har nå en ramme på under 10 millioner kroner årlig.– Det har vært en dugnad her i landet siden 2007 for å skaffe flere kvinnelige gründere. Denne innsatsen har ikke ført frem. Hvorfor?– Utrolig mange faktorer spiller inn. Samfunnsmodell, kultur, tradisjoner, konjunkturer og mye, mye annet. Men vi må fortsette å løfte frem de som tør å satse, sier Lundgaard.Linda Walsøe forklarer sin suksess med at gründerne hadde lært seg bransjen før de startet bedrift.– Vår styrke er at vi har gått læretiden før vi startet egen bedrift. Vi har mange år på baken fra tunge aktører og hadde ikke behov for å lære oss bransjen først. Vår lærekurve var annerledes, sier Linda Walsøe.– Vi gjorde tabbene våre hos andre arbeidsgivere først. Deretter startet vi egen bedrift. SWOT-analysen var på plass da vi startet opp, for si det sånn.Hun er derfor soleklar når hun gir råd til unge som ønsker å etablere egen bedrift.– Jeg har holdt mange foredrag de siste årene og det er én ting jeg hører meg selv gjenta. Er man ung og uten erfaring er det viktigste man kan gjøre å skaffe seg en jobb. Det er naivt å tro at man skal revolusjonere en bransje, uten erfaring fra denne bransjen. Det finnes noen få i verden som har gjort det, men det er uhyre sjelden.– Ta opplæringskostnaden hos en annen bedrift. Deretter ta steget! sier Walsøe.Ambisjonen Norge har strukket seg etter, en likestilling mellom kjønnene i bedriftsetableringer, er en sjeldenhet i Vesten. Ifølge Global Entrepreneurship Monitor finnes det syv land i verden som har like mange kvinnelige gründere som mannlige. Dette er Panama, Thailand, Ghana, Ecuador, Nigeria, Mexico and Uganda.Likevel er bildet at Norge scorer elendig også ved siden av sammenlignbare land. GEM sammenligner tidligfase entreprenørskapsaktivitet blant kvinner i 25 innovasjonsdrevne land. Blant de 25 landene, er det bare to land, Tsjekkia og Korea, som har lavere kvinneandel enn Norge. Sveits, USA og Canada har i større grad lykkes med å øke entreprenørskapsnivået blant kvinner.Gry Agnete Alsos ved Universitetet i Nordland har fulgt kvinnesatsningen i mange år.– Nivået på antall kvinnelige gründere har mer eller mindre stått stille så lenge vi har målt, riktignok med en svak, svak økning. Variasjonene fra år til år som prosent av antall entreprenører skyldes i hovedsak endringer i antall mannlige gründere.Hun vil ikke slakte Regjeringens satsning på kvinnelige gründere.– Da denne satsningen kom var antallet kvinnelige gründere langt høyere i Sverige og Finland. Man regnet med at det skulle være mulig å gjøre noe med antallet også i Norge, sier hun.Det har vist seg vanskelig.– Det ligger en struktur i bunnen som er vanskelig å endre. Vi utdanner kvinner til jobber i offentlig sektor og menn til jobber i det private. Og sammenlignet med andre land har vi høy andel av kvinner som jobber deltid. Å starte egen bedrift kan være et veldig mye større skritt for en hjelpepleier i offentlig sektor enn for en mellomleder i et IT-selskap, påpeker Alsos.Dessuten er Norge blitt en nasjon med etablerings-pyser.GründermålingenGlobal Entrepreneurship Monitor måler entreprenørskap i befolkningen, og ikke bare registreringen av nye selskaper i Brønnøysund som andre undersøkelser viser til. Det betyr at GEM for eksempel fanger opp nye gründerprosjekter innad i store selskaper (intrapreneurship) og sorterer ut nye selskapsetableringer som bare er en formalitet.Dette viser GEM for Norge:Tidligfase entreprenørskapsaktivitet har hatt en fallende trend siden 2009. De siste ti årene er det bare ett år med lavere entreprenørskapsaktivitet.Vi er svake sammenlignet med andre innovasjonsdrevne land, det vil si de fleste vestligeland med moderne økonomier. Av 24 innovasjonsdrevne land er Norge det niende dårligste.Norge kommer på sisteplass når det gjelder intensjoner om bedriftsetablering. Spørsmålet som ble stilt et stort utvalg nordmenn var Har du til hensikt, alene eller sammen med andre, å starte en ny bedrift i løpet av de kommende tre år? 6,2 prosent svarte ja. Det er lavest av de 24 innovasjonsdrevne økonomiene.Artikkelen var publisert i Finansavisen lørdag 30. august 2014.