- Slik finner du motivasjonen i høst

Motivasjon er den indre drivkraften, sier Cecilie Thunem-Saanum.

Kultur

Høsten kom raskt i år. Mange føler det gikk for fort. Vi er i gang med hverdagen igjen, og skal sette øynene mot nye mål.Studenter skal jobbe mot eksamen, noen for første gang. Andre ser på regnskapstallene fra vårsemesteret, og vet at de er nødt til å gjøre en stor innsats for å få bedriften til å gå rundt. Noen skal kanskje begynne på et kurs, eller starte på treningssenter. For veldig mange er det hverdag som vanlig, og det kan være tøft nok å motivere seg til dette.For å forstå hva motivasjon er, og hvordan man kan få tak i den, har HegnarKvinner snakket med Cecilie Thunem-Saanum, som er ekspert på tidsstyring og prioritering.En indre drivkraftCecilie mener at mange forveksler begrepene motivasjon og inspirasjon.- Inspirasjon kommer ofte utenfra, mens motivasjon er den indre drivkraften, forklarer hun.- Vi kan bli inspirert av omgivelsene, av en kollega, et foredrag, et tv-program. Men inspirasjon i seg selv utløser ikke handling, slik motivasjon gjør. Det er først når vi har drivkraft innenfra at handling skjer.Hvorfor mangler noen motivasjon? Er de late?- De færreste av oss er toppmotiverte hele tiden, eller på alle områder i livet. Det gjelder å velge: Hva er viktig for deg denne høsten, denne uken, eller til og med dette året? Velg to eller tre hovedområder i livet ditt som skal stå fokus de neste månedene. Sett klare, realistiske og tidfestede mål, oppfordrer Cecilie.Mange bruker en gulrot, en premie, for å holde seg motiverte. De skal unne seg noe om de når målet. Det kan være en ferie, en ny veske, en ny telefon. Slik gulrot mener Cecilie egentlig er unødvendig.- Jeg mener at er vi motivert nok trenger vi ikke den gulroten. For en aller beste premien er å nå målet sitt, å oppleve mestring og få en bedre hverdag.Vær bestemtEn ting er å motivere seg i tankene. En annen ting er når man kommer hjem fra jobb og er trøtt og sliten og vil kaste seg på sofaen. Hvordan stå opp for målene sine da?- Det gjelder å bestemme seg i forkant, påpeker Cecilie.- I det vi stiller spørsmålstegn om hvorvidt vi skal gjøre eller ikke gjøre noe, er sjansen stor for at vi utsetter planen vår. I tillegg blir vi mentalt slitne av stadig å skulle ta dagen og gjøremålene opp til vurdering og evaluering, fremfor å bestemme seg i forkant og å gjennomføre. Det ugjorte kan ofte gjøre oss mer slitne enn selve gjøremålet, i tillegg til at det tærer på selvfølelsen.Vi har alle behov for å oppleve mestring i hverdagen, mener Cecilie. Ved å sette seg mål som stadig skyves på eller ikke oppnås, går det utover eget selvbilde. Det er derfor det er så viktig å gjennomføre, slik godfølelsen på plass på slutten av dagen.- En av de aller beste teknikkene for å klare å gjennomføre en plan, nå et mål, er å bruke presens. Når vi tenker og snakker i nåtid om noe, oppfatter hjernen det som en faktaopplysning: "I morgen trener jeg før jobb. I kveld ferdigstiller jeg den rapporten. Denne uken står jeg opp tidlig hver dag."Snakker vi i fremtid, i futurum, om det vi ønsker å oppnå, tar hodet vårt et forbehold: - Det betyr at vi kan revurdere planene, omprioritere, og ende på sofaen i stedet: "I dag skal jeg klare å trene. I kveld skal jeg ferdigstille den rapporten. Jeg skal stå opp tidlig hver dag denne uken." Når vi formulerer oss slik legger vi ofte stort trykk på skal for å understreke for oss selv eller omgivelsene at vi virkelig skal få til noe. Det vi ikke vet, er at skal og vil har motsatt effekt. Ordene minner underbevisstheten på at vi har et valg, at vi kan velge bort, endre planer.Stress stjeler fokusNoe som kan ta drepen på motivasjonen er stress.- I en stresset situasjon er motivasjonen noe av det første som fyker, forklarer Cecilie.Stress reduserer evnen til å tenke klart, og til å se det store bildet. Målet blir borte for oss.- I en slik situasjon oppleves ofte ting som meningsløst, og den stressede personen har vanskelig for å se ting i et positivt perspektiv, sier Cecilie, som har mange gode tips for travle, men stressfrie dager i høst:Bestem deg, og sett målHvordan skal høsten se ut? Hva er din viktigste prioritering frem til jul? Velg to eller tre hovedprioriteringer, og sørg for at du hver uke evaluerer: Har du brukt tiden på det du ønsker?Vær forberedtOfte sier vi ja, når vi vet vi burde si nei. Øv inn noen faste uttrykk, slik at du er forberedt neste gang noen ber deg om å ta på deg mer enn du bør. Det må være ord som faller naturlig for deg, og være en del av ditt vanlige vokabular.Det kan være så enkelt som at du svarer: "Beklager, denne uken har jeg ikke tid. Men jeg kan hjelpe deg neste uke."Det er også fint å trene seg på å ta betenkningstid før du sier ja til flere arbeidsoppgaver, eller enda et sosialt vennetreff. Et svar som "Jeg skal sjekke planene for neste uke", gir oss de nødvendige minuttene til å kjenne etter: Har vi virkelig tid, eller blir det mer stress enn hygge/nytte?Tilby alltid et alternativNår du ikke har kapasitet til å hjelpe: Tilby et alternativ. Det kan være et annet tidspunkt for å treffes, eller at du vet om en kollega som kanskje kan hjelpe til når du selv er for travel. Ved å tilby en alternativ løsning er du imøtekommende, samtidig som du setter grenser. Skal vi klare å levere kvalitet, være til stede i hverdagen, er det essensielt at vi klarer å sette disse grensene.En møtefri dagHa minst en møtefri dag i uken. Selv om du ser at der er ledig plass i kalenderen en ettermiddag, så la den dagen være ”hellig tid”, slik at du får pusterom til å komme à jour. Torsdag ettermiddag kan for mange være et godt tidspunkt for møtefri ettermiddag.Lag tidsbuffereLag pusterom mellom aktivitetene dine, både på jobb og på fritiden.Vi er så opptatt av å være fleksible og imøtekommende, at vi glemmer å sette av tid til å hente oss inn igjen. Må du for eksempel løpe for å rekke toget, møtet eller lunsjen du har avtalt? Da har du det for travelt, og kalenderen trenger mer luft.Behold kontrollenUnngå å gi ut detaljinformasjon, når du styrer dagene dine.Svært få mennesker trenger å ha full kontroll på tiden din. Folk tar ofte den tiden de får, og mer til. Neste gang noen spør når ditt neste møte er, sørg for å svare "Jeg er ledig frem til halv tolv" fremfor å si "Møtet mitt begynner tolv".Vær tydelig med omgivelseneVær tydelig og realistisk med dem rundt deg. Dersom du vet at du får en ekstra travel oktober, er det bedre å si det i forkant, redusere forventningene rundt deg.Velge bortDersom vi skal få bedre tid og mindre stress i hverdagen må vi velge bort noe. Ofte gjør vi ting av gammel vane, uten å evaluere om det vi bruker tiden på fortsatt har stor nok verdi for oss, og for de andre det involverer.Kanskje kan du få mer overskudd av å gjøre litt færre ting? Mer tid til å gjøre det som gir mening.Involver omgivelseneDet er enda lettere å lage seg en god hverdag dersom du vet det gagner flere enn deg selv. Om dine nye hverdagsrutiner påvirker partner, kolleger eller barna blir det enda lettere å holde seg til de nye rutinene.