Maler IT-bransjen rosa

Tungrodde stereotypier bidrar til kjønnsgapet i IT-bransjen, sier TENK-grunnlegger Isabelle Ringnes. Myk og rosa IT er løsningen, mener forfatter Kathrine Aspaas.

Kultur

Da nordens største nettverk for IT-kvinner - Oda-Nettverk - møttes tirsdag kveld, var forfatter Kathrine Aspaas gjest. Hun var invitert for å snakke om sin siste bok «Rosa er den nye punken», og hvordan man kan få flere norske kvinner interessert i IT.Løsningen? «Rosa IT».- Rosa IT er veldig spennende, sier Aspaas til HegnarKvinner.- I løpet av de 25 årene jeg har drevet med økonomi og finans på heltid, har jeg registrert et påfallende fravær. Jeg kaller det et rosa fravær. En frykt for det myke, fargerike og omsorgsfulle.Forfatteren trekker frem lanseringen av Altinn i 2003 som et eksempel.- Det tok mange år før tjenesten ble opplevd som relevant for brukerne. Nesten alle ressurser gikk med til de harde IT-verdiene: Prosjektstyring, struktur og budsjett. I stedet for å starte med relevans, brukervennlighet og opplæring. Det myke. Jeg kaller det «rosa IT».Mange IT-bedrifter har en uttalt strategi for å tiltrekke seg kvinnelig talenter. Likevel er det bare 23 prosent kvinner i den norske IT-bransjen i dag, ifølge en undersøkelse gjennomført av Oda-Nettverk. Dette er imidlertid en etterlengtet oppgang fra 19 prosent.- All endring tar tid, og endring i kulturer tar ekstra lang tid. Det er mange fordommer som skal brytes ned, både fordommer mot kvinner og mot IT-bransjen. Jeg har imidlertid tro på effekten av et vippepunkt, der det er mange nok tydelige damer som fronter IT-bransjen. Vi begynner å nærme oss det vippepunktet nå, sier Aspaas.Stereotypiske oppfatningerIsabelle Ringnes er grunnlegger av TENK-Norge - tech-nettverket for kvinner. Hun er brennende opptatt av å få flere jenter og kvinner interessert i IT. Hun er enig med Aspaas i at mye av årsaken til kjønnsgapet skyldes stereotypiske oppfatninger om bransjen, hvordan IT-folk er og hva de jobber med.- En programmerer er blitt fremstilt i media som en blek, ubekvem tenåring med øreklokker og null sosialt liv. Det er det ikke lett å friste en tenåringsjente med, sier Ringnes til HegnarKvinner.Hun mener arbeidet med å få jenter interessert i IT må starte allerede i barndommen.- Forskning viser at man må nå ut til jenter før de er fylt ti år for å tenne teknologignisten. Da er det viktig at ikke de tradisjonelle stereotypene oppfostres, men at man fokuserer på alle de fantastiske tingene man kan gjøre med teknologi.Foreldre spiller en viktig rolle i den utviklingen.- Det er for eksempel verdt å tenke over hvilke leker man kjøper til døtrene sine. Det finnes blant annet flere startups som har satset på å lage tech-spill og leker rettet mot yngre jenter, for eksempel Goldie Blocks og Little Bits.Politikerne bør også gjøre flere teknologiske fag obligatoriske i skolen, mener hun.- Barn bør oppfordres til å ikke bare være konsumenter, men kreatører av teknologi. Og det er ikke minst viktig at læringsplanene i de tekniske fagene legges opp slik at de også appellerer til jenter. Det er flere studier på universiteter i både Norge og USA som viser at noe så enkelt som fagnavn kan øke kvinneandelen blant studentene.Ikke minst tror Ringnes det er viktig for bedriftene selv å tenke kultur.- Det er viktig å vise at det finnes kvinner som både jobber, utvikler og leder i selskap, og at mangfold verdsettes i alt fra arrangement, markedsføringsmateriell, verdier og produktutviklingsprosesser. I tillegg snakker vi kvinner sammen. Om noen i nettverket jobber i en bedrift der kvinner støttes og blir verdsatt av andre menn i selskapet, sprer ryktet seg og det blir et attraktivt sted å jobbe for andre kvinner. Det er viktig for selskap å "walk the walk", ikke bare "talk the talk". Med det mener jeg at man må gjøre mer enn å bare snakke om at kvinner er viktig, man må faktisk la resultatene og de ansattes trivsel få tale for seg.Trenger et «nudge»Et av de grepene bedrifter kan ta for å skap en mer kvinnevennlig kultur, er å starte nettverk, arrangere events og mentorprogrammer for kvinner og skoledager for jenter. Mesan er et norsk IT-konsulentselskap, som i 2011 hadde kun seks kvinnelige ansatte. Det ønsket ledelsen å gjøre noe med, og som et av flere tiltak, opprettet de en egen gruppe for kvinnelige ansatte, KIM - Kvinner i Mesan.KIM hadde to formål. Gruppen skulle øke trivselen hos kvinner som allerede jobbet i Mesan, og øke andelen nyansatte kvinner, blant annet ved å holde egne kurs for jenter ved universiteter og høgskoler. Kristin Tønnesen, som jobber som konsulent i Mesan, har selv vært med rundt til skoler i rekrutteringsperiodene.- Jeg opplever at jenter trenger et lite «nudge» for å tørre å søke. Flink pike-syndromet er fremdeles å se ute på skolene, og jentene undervurderer seg selv i større grad enn hva gutta gjør. Når Mesan er ute på skolene snakker vi derfor direkte med jenter og oppfordrer de til å søke jobb i Mesan, forteller hun.Tiltakene har tilsynelatende fungert – i dag har Mesan 17 kvinnelige ansatte. Tønnesen forteller at flere av Mesans kunder etterspør kvinnelige konsulenter for å få mer balanse i teamene.Både Aspaas og Ringnes har også stor tro på egne tiltak rettet mot kvinner.- Jeg tror det er veldig viktig. Fortsatt er kulturene innenfor økonomi, politikk, media og IT fundert på maskuline prinsipper. Det er svart og hardt og tilsynelatende rasjonelt. Så lenge det myke, fargerike og omsorgsfulle har lav status i bransjen, er det helt nødvendig å ha steder å legge seg til sosial og faglig ladning, sier Aspaas.- Dette har jeg følt på et personlig nivå når det gjelder kvinner i tech. Vi vet at vi er få og at det er viktig at vi holder sammen og bygger hverandre opp til å bli bedre. Det finnes ikke noe mer givende enn å snakke med yngre jenter som vil inn i bransjen, og bli inspirert av deres drømmer og mål. Samtidig er det ekstremt lærerikt å snakke med eldre og mer erfarne kvinner om deres lærdommer og inntrykk etter å ha sett bransjen i endring i mange år, legger Ringnes til.Rollemodeller må ikke undervurderes, understreker Isabelle.- Kraftkvinner som Sheryl Sandberg og Marissa Mayer har gjort tech kult for mange jenter i USA. Rollemodeller som Anita Krohn Traaseth, Heidi Austlid og Sunniva Rose, har gjort det samme i Norge. Det er ikke uten grunn at det heter "you cannot be what you cannot see".Løsningen ligger i det mykeAspaas mener selskapene som forstår at det myke er det nye harde, er de som kommer til å gjøre det bra i fremtiden, og oppfordrer bedrifter til å være nysgjerrige overfor egne kulturer:- Hva er det som gir prestisje her? Er det arbeid med finans? Er det arbeid med mennesker? Er det det komplekse? Eller det enkle?- Jeg tror løsningene i mange av fremtidens store utfordringer ligger i nettopp det myke. Det som handler om mennesker. Om evnen til å samarbeide.Men det kan være tøft å jobbe med rosa IT.- De som jobber med myk IT befinner seg egentlig ikke i "the leading edge" - de befinner seg i "the bleeding edge". Der blåser det friskt, og latterliggjøringen og usynliggjøringen kan være tøff å leve med. Men alle vet egentlig at det myke er det nye harde. Det er bare vanskelig å ta konsekvensen av det. Å praktisere det.