SAS reddes av cargo

SAS går løs på julen som en offensiv Snekker Andersen. Rutene økes – til tross for at selskapet ikke tjener penger på passasjerene. 

TØFT ÅR: Konsernsjef Richard Gustafson i SAS klarte likevel å sikre finansiering ut 2021. Foto: Iván Kverme
Luftfart

Ett års drift – fra november i fjor til og med oktober i år – har ført til at SAS’ topplinje er kuttet fra 46,1 til 20,5 milliarder svenske kroner.

Selskapet mener coronapandemien kan forklare et inntektsbortfall på 25,9 milliarder svenske kroner.

– Vi er dypt påvirket, som resten av luftfartsindustrien generelt. Det gjør vondt å tape penger. Når vi ser vi fremover, tror vi at vi må leve med en tøff vinter med restriksjoner i mange land, sier konsernsjef Rickard Gustafson.

Inntektsbortfallet blir ekstremt når man ser utelukkende på det fjerde kvartal i SAS’ avvikende regnskapsår, som inkludere august, september og oktober. For høstens periode rapporterer SAS drøyt 3 milliarder svenske kroner i inntekter. I samme periode i fjor var salget på 13,4 milliarder.

Den norske regjeringen tilbød SAS den samme lånefinansieringen som Norwegian takket ja til i vår. SAS har foreløpig ikke benyttet seg av denne, men nå har konsernsjefen snudd:

– Ja, vi vil vurdere å søke på det norske lånet på 1,5 milliarder nå, sier SAS-sjef Gustafson.

Lever på cargo

For snart to uker siden meldte SAS at antallet ruter vil økes opp mot jul. Høstens 80 ruter og 65 destinasjoner skal økes til 129 ruter og 82 destinasjoner i juleperioden. 17 av disse destinasjonene er i Norge.

Dette kommer i tillegg til at SAS blant annet har opprettholdt enkelte langdistanseruter de seneste månedene.

FYLLER BUKEN: SAS lever av cargo. Foto: JOHAN NILSSON

– Men det er ikke for å tjene penger på passasjertrafikken, sier Gustafson.

Vanligvis har langdistanseflyene med seg store kvantum med cargo i buken, som nå er avgjørende for at SAS kan ha hele 50 fly i luften. Norwegian har til sammenligning seks fly i luften.

– Det er cargo som gjør at vi kan holde trafikken oppe, sier Gustafson.

Penger ut 2021

Til tross for at inntektene er radert ut som følge av passasjernedgangen, er likevel SAS finansielt robust – slik situasjonen er nå. 

Kontantbeholdningen er styrket med 1,5 milliarder svenske kroner fra oktober i fjor til 10,2 milliarder svenske kroner. Hovedforklaringen er selvfølgelig refinansieringen som kom på plass i høst.

Ved å konvertere gjeld til egenkapital, hente inn hybrider og ny egenkapital, fikk SAS inn 14,3 milliarder svenske kroner. Av dette defineres 12 milliarder svenske kroner som ny likviditet.

– 10,2 milliarder skal ta oss igjennom 2021 og inn i 2022, slik at vi da kan generere ny likviditet, sier Gustafson, men legger også til:

– Vi vil være forsiktige og ser på ytterligere tiltak for å styrke likviditeten.

Når selskapet nå oppdaterer aksjemarkedet, kommer Gustafson også med en plan om å hente inn 1,5 milliarder norske kroner hos de norske myndighetene (se side 10).

Betjener gjelden

I motsetning til Norwegian har SAS klart å betjene leverandørgjelden, noe konsernsjefen ser på som «ekstremt viktig».

– Vi betaler alle våre leverandører, inklusiv leasingselskapene.

Den største forskjellen mellom SAS og NAS er for Gustafson klokkeklar, siden Norwegian hadde en gigantisk flåte allerede før pandemien. 

– Og den behøver de ikke nå, sier han, og legger til:

– De behøver derfor ikke å være “venner” med disse aktørene.

– Men vi skal ha en rekke nye fly og er avhengig av å ha en god relasjon til både banker og leasingselskaper.

– Planlegger dere å redusere flåtestørrelsen?

– Vi har allerede redusert den. Vi har utsatt leveransen av noen fly, noen er solgt og i tillegg har vi fremskyndet utfasing av eldre fly.

sas
rickard gustafson
Nyheter
Luftfart
Børs