Norwegian pynter seg for staten

Norwegian legger opp til at staten kan komme inn som en reddende engel gjennom gjeldspapirer. Regjeringen utelukker det heller ikke.

MÅ BIDRA: Finansdirektør Geir Karlsen i Norwegian ber om vide fullmakter i de neste 60 til 90 dagene fra aksjonærer og kreditorer. Foto: Dreamstime
Luftfart

– Vi prøver å finne en kombinasjon for å sikre tilstrekkelig likviditet for å ha en covid-buffer. Samtidig er vi klar over at vi må ha en kapitalstruktur for å finne aksjonærer til dette selskapet, sier Norwegians konsernsjef Jacob Schram til Finansavisen torsdag formiddag.

En time tidligere børsmeldte Norwegian en målsetning om å hente inntil 4 milliarder kroner gjennom egenkapital og hybridinstrumenter. Det er neppe tilfeldig at finansdirektør Geir Karlsen nå tar frem flere finansielle instrumenter, i tillegg til en ordinær aksjeemisjon.

Hybridkapital, som er gjeld med egenskaper som gjør at det kan bokføres som egenkapital (se kredittkommentaren side 43), er et av alternativene. Dette er papirer som fondsobligasjoner, ansvarlige lån og preferanseaksjer, og noe Norwegians argeste konkurrent SAS oppnådde god respons på i november.

Danske og svenske myndigheter forsynte seg da grovt av disse verdipapirene, og tegnet seg for 6 milliarder svenske kroner i hybridobligasjonene.

Over 90% i hybrider?

Norwegian-ledelsen vil ikke ut med hva deres idé er om hvor mange av de 4 milliardene som kan hentes gjennom hybrider. Men ledelsen har ingen garantister for beløpet som skal hentes, og det viktigste nå er å ha med både investorer og myndigheter.

I dagens aksjemarked er det lite trolig at Norwegian skal klare å hente 400 millioner kroner hos aksjonærene som i mai.

– Dere forsøker ikke å hente penger i blinde. Hvilke signaler har dere fått fra aksjonærer og obligasjonseierne?

– Gjennom de seneste ukene har vi hatt initielle samtaler med obligasjonseierne, det er så langt har vi kommet til nå, sier Karlsen.

– Vi ber om vide fullmakter fordi vi ønsker å ha fleksibilitet de neste 60 til 90 dagene, legger Karlsen til.

Snakker nå med staten

– Er hybriden noe dere har fått signaler om at staten er villig til å ta tak i?

– Vi jobber bredt med myndighetene, og har dialog med både regjeringen og opposisjonen. For oss er det viktig å bygge videre på disse relasjonene. Norge må ha infrastruktur, som flere politikere ønsker å ha kontroll på, sier Schram, og legger til:

– Etter denne prosessen vil vi være et selskap med mindre gjeld og en langt mindre flåte. Vi vil da også ha kapital fra investorer som tror på våre planer, og da tror vi det vil være mulig å snakke med myndighetene igjen.

Statssekretær Lars Andreas Lunde (H) bekrefter at departementet var orientert om emisjonsmeldingen. Han utelukker ikke at regjeringen kan stille opp for flyselskapet denne runden: 

– Finansdirektør Geir Karlsen orienterte embetsverket i Nærings- og fiskeridepartementet om at selskapet ville kalle inn til ekstraordinær generalforsamling i løpet av kort tid. Nærings- og fiskeridepartementet vil vurdere nye henvendelser om og når de eventuelt kommer, sier Lunde.

Lett å la seg inspirere

Om Norwegian får statlig hjelp, vil det åpne opp for at Norwegian blir det første store lavprisselskapet i Europa som får nettopp det. SAS fikk i høst den danske og svenske staten inn i gigantemisjonen gjennom blant annet hybridobligasjonen på 6 milliarder svenske kroner.

– Er SAS’ suksessfulle refinansiering en inspirasjon for Norwegian?

– Nei, vi har ikke sett mye på hva SAS har gjort. Vi må være attraktive for investorer på egen hånd, sier Karlsen.

Den norske regjeringen tilbød også SAS den samme lånefinansieringen som Norwegian takket ja til i vår. SAS har foreløpig ikke benyttet seg av denne, men nå ønsker konsernsjef Rickard Gustafson i SAS å benytte seg av den.

– Ja, vi vil vurdere å søke på det norske lånet på 1,5 milliarder nå, sier SAS-sjef Gustafson.

I sine diskusjoner med norske myndigheter kan Norwegian vise til en rekke statlige pakker rundt om i Europa – selv om dets motsvarigheter i Ryanair, Easyjet og Wizz Air ikke har fått slike.

Ryanair-sjef Michael O’Leary uttalte i mai at «Lufthansa kan oppføre som en beruset, full onkel på et bryllup og gå rundt å forsyne seg av alles halvfulle glass.»

De tidligere statseide flyselskapene har nemlig fylt opp bankkonti både her og der:

  • Air France-KLM har mottatt 3,4 milliarder euro fra Nederland og 7 milliarder euro fra Frankrike.
  • Lufthansa har fått en overføring på 9 milliarder euro fra Berlin. Dessuten har Sveits stilt opp for Lufthansas datterselskap, Swiss Air og Edelweiss Air, med lån på 1,2 milliarder euro. Datterselskapet Austria Airlines har mottatt 450 millioner euro fra Østerrike og Belgia stiller opp for Brussels Airlines med 290 millioner euro.
  • Spansk-britiske IAG, med British Airways og spanske Iberia og Vueling i porteføljen, har hentet inn statlige midler i flere transaksjoner på samme måte som Lufthansa. British Airways har imidlertid vært den minst ivrige på statlig hjelp, og foreløpig kun mottatt 300 millioner pund. Søsterselskapene Iberia og Vueling har derimot mottatt statsgaranterte lån på 1 milliard euro.
  • I Norden har SAS fått hjelp av de skandinaviske landene. Samtidig har de finske myndighetene vært med på egenkapitalemisjonen på 500 millioner euro i Finnair, og beskyttet dermed sin eierandel på 56 prosent.

Samtlige av disse selskapene, eller deres morselskaper, er i dag børsnoterte. I praksis har dermed hele Vest-Europa stilt opp for sine gamle travere i luften. Dessuten har har eksempelvis ikke-børsnoterte Alitalia fått en heftig kapitalinnsprøytning fra den italienske staten på 3 milliarder euro.

nas
norwegian air shuttle
Norwegian
jacob schram
geir karlsen
Nyheter
Luftfart
Børs