Norwegian settes over ti år tilbake – vil gi investorene noe å fristes av

Én uke før første deadline i Dublin: «Nye Norwegian» presenteres på tegneblokken som noe investorene kan fristes av – Norwegian anno 2009. Målet er å reduseres gjelden med 60 milliarder.

DROPPER DREAMLINERE: Konsernsjef Jacob Schram og finansdirektør Geir Karlsen. Foto: Iván Kverme
Luftfart

Etter mye om og men, der interne diskusjoner har kokt opp til overflaten, melder Norwegian  torsdag morgen at det legger ned sin langdistansesatsning. Pressemeldingen åpner med å si at det er selskapets styre som har tatt avgjørelsen.

Nedleggelsen av langdistanse betyr at selskapet vinker farvel til sine Boeing 787-maskiner, også kjent Dreamlinerne. I forrige uke ble det rapportert at langdistanseflyene ble flyttet til Irland – der deres eiere og flere kreditorer er plassert.

Dessuten melder ledelsen nå at flåten skal ha 45–50 fly i 2021, som tilsvarer størrelsen på Norwegian ved utgangen av 2009.

Langvarig problem

Til tross for at selskapet allerede fra starten av de første transatlantiske rutene i 2013 hadde massive driftsproblemer med Dreamlinerne, ble rutenettet utvidet i stedet for å begrense det.

MAI 2013: Bjørn «Mr. Norwegian» Kjos unnet seg en hamburger på Oslo Lufthavn før Norwegians første avgang til USA. Foto: Håkon Sæbø

Norwegian satte opp Dreamlinere fra flere steder i Europa, og sendte de over Atlanterhavet til byer som Austin, Denver, Orlando og Oakland i USA. Som Finansavisen tidligere har skrevet skal de eneste lønnsomme rutene ha vært Oslo–New York og London–New York. Heller ikke rutene til destinasjoner i Sør-Amerika og Asia skal ha vært lønnsomme.

Etter det Finansavisen forstår har administrasjonen, ledet av Schram, stått på for fortsatt drift på de transatlantiske rutene, mens styret, der særlig to toneangivende representanter, har vært svært kritiske til at Norwegian overhodet skulle fortsette med sin langdistansesatsning.

Nå fremstår det som åpenbart at investorene har vendt tommelen ned til langdistanse. På spørsmål om hvilke fakta som veide tyngst i avgjørelsen, svarer Schram:

– Det har vært vanskelig for oss å se at trafikken på langdistanse kan komme tilbake. 787-ene har stått parkert siden mars. Det har samtidig vært lettere å forutse at trafikken vil komme tilbake på kortdistansenettet.

Satt ti år tilbake

I børsmeldingen fra selskapet heter det at gjelden nå skal ned til 20 milliarder kroner. Ifølge finansdirektør Geir Karlsen betyr det at totalgjelden, som nå kan sies å være omkring 80 milliarder kroner, skal reduseres med hele 60 milliarder kroner. 

– I den nye totalgjelden skal flygjelden utgjøre under halvparten. Gjeldsposten vil også inneholde trafikkgjeld, som solgte flybilletter, sier Karlsen, og er tydelig når han adresser en lovnad til nye investorer:

– Vi vil så holde oss til 45–50 fly og kun øke til 70 fly i 2022 dersom markedet tilsier at det er lønnsomt. Denne satsningen vil likviditetsmessig gi selskapet reell fleksibilitet.

Torsdagens melding kommer kun én uke før første deadline i den juridiske prosessen Norwegian befinner seg i i Dublin, og en måned etter at Norwegian avholdt sin ekstraordinære generalforsamling.

Under generalforsamlingen ba ledelsen aksjonærene om mandater til forhandlingene i Irland. Norwegians ledelse fikk da fullmakter til å forhandle med kreditorene. Under generalforsamlingen 17. desember ble ledelsen utfordret av en aksjonær på om langdistanse virkelig skulle være en del av «rightsize-Norwegian». Da uttalte konsernsjef Schram:

«Det er ikke truffet noen beslutning på det (nedleggelsen av langdistanse, red. anm.). Det er et viktig tema, og at det er helt naturlig at styret diskuterer det nøye.»

Konsernsjefen la videre til at selskapet må bestemme seg for om det vil satse på langdistanse før konkursbeskyttelsen i Irland er avsluttet.

«Og en slik avgjørelse vil avhenge av investorinteresse og andre ting», uttalte Schram.

Norwegian
nas
Nyheter
Luftfart
Børs