Regjeringen gjør som Sverige: Sier nei til mer SAS-hjelp

– Det er mange av oss som har et nært og kjært forhold til SAS, sa næringsminister Jan Christian Vestre da han inntok podiet på en pressekonferanse tirsdag morgen.

Nærings- og fiskeridepartementet hadde på kort varsel kalt inn til pressetreff for å «klargjøre statens posisjon når det gjelder SAS».

Det korte svaret er at Norge ikke vil gi mer hjelp til SAS.

– Det vil ikke bli aktuelt å bidra med mer egenkapital, sa Vestre kontant og utdypet:

– Vi håper selvfølgelig at selskapet lykkes. Det vil være det beste for alle parter, men jeg vil samtidig understreke at vår og min oppgave først og fremst er å ivareta norske skattebetaleres og fellesskapets interesser.

Dermed gjør Vestre som svenskene, men ikke danskene. Svenskene har nemlig også gjort det klart at de ikke vil bidra med mer egenkapital til SAS, men at de kan gå med på en konvertering av gjeld.

Med 1,5 milliarder utestående er Norge en av de største kreditorene til flyselskapet – et selskap som både står i en finansiell krise etter pandemien og foran en potensiell pilotstreik. SAS skylder den svenske staten om lag 4,0 milliarder svenske kroner og den danske rundt 5,0 milliarder, ifølge de to landenes regjeringer.

SAS-aksjen åpnet tirsdag opp over syv prosent før den falt noe tilbake, på en dag der alle flyaksjene på Oslo Børs var opp. 

– Den norske stat skal være en konstruktiv kreditor, men det forutsetter selvsagt at alle aktørene bidrar tilstrekkelig til å finne løsninger som kan få selskapet gjennom denne krisen, sa Vestre. 

Les også

Ser fremdeles doblingsmuligheter i Flyr

Vil kutte gjeld og fylle kassen

I februar lanserte selskapet omstillingsplanen SAS Forward, som inkluderer et mål om nye kostnadsbesparelser på 7,5 milliarder svenske kroner årlig.

SAS gjennomførte én krisepakke under corona på sensommeren 2020. Da hentet man inn 12 milliarder svenske kroner i frisk kapital, primært fra storaksjonærene Sverige, Danmark og Wallenberg. Denne planen innebar imidlertid ingen stor sanering av gjeld, slik for eksempel Norwegian klarte å få til, ettersom balansen samlet sett ble forbedret med 14 milliarder.

I våres ble SAS Forward supplert med flere detaljer, inkludert at man ønsker å konvertere 20 milliarder i gjeld og hente inn minst 9,5 milliarder i frisk kapital.

Les også

– Hvis dette ikke går må vi vurdere rettslige alternativer

Får aksjer likevel

Det var i starten av juni det ble klart at den norske staten hadde hyret inn ABG Sundal Collier og Wiersholm som rådgivere i prosessen.

Årsaken til at den norske staten har endt som kreditor i SAS, selv om man solgte de siste aksjene sine i 2018, skyldes en av krisepakkene under coronapandemien.

SAS benyttet seg nemlig av lånegarantiordningen til luftfarten. Mens Norwegian fikk låne 3,0 milliarder fikk SAS låne 1,5. SAS brukte ikke tilbudet i starten, men i desember 2020 opplyste selskapet at de ville trekke på hele garantien de var tilbudt.

Ved mislighold eller andre forhold som er dekket av garantien vil bankene som har lånt ut pengene kunne bli løst ut, i dette tilfellet av Eksportfinansiering Norge (Eksfin). 

Næringsdepartementet opplyser til Finansavisen at dette nå har skjedd for kort tid siden, slik at det nå er Eksfin som er kreditor. Dette var også det som skjedde da Norwegian høsten 2020 søkte konkursbeskyttelse. 

Næringsministeren forbereder seg nå på å få en haug SAS-aksjer i fanget med gjeldskonverteringen:

– Skulle vi ende opp som aksjonær blir ikke det en langsiktig posisjon, sa Vestre, som samtidig var klar på at tiden med støtteordning etter støtteordning er over:

– Det er ikke slik at det er norske skattebetalere som skal være en forsikringspolise. Man må drive for egen risiko, sa Vestre.

Ordknapp om samtaler

Under pressetreffet fikk næringsministeren en rekke spørsmål om dialogen med Sverige, Danmark og ikke minst med SAS.

På spørsmål om det ble vurdert å bidra på andre måter slik Danmark har, svarte Vestre: 

– Vi har vurdert ulike alternativer, sa ministeren og fortsatte:

– Jeg registrerer at den danske regjeringen også har stilt vilkår.

– Har det vært et press fra Danmark for å få til en felles skandinavisk statlig løsning her? 

– Det er ikke naturlig for meg å gå inn på dialogen, sier Vestre og fortsetter:

– Norske myndigheters interesse er å passe på fellesskapet og skattebetalerne.

Det er nå 10 år siden SAS var i en stor krise der selskapet holdt på å gå under. Hvis SAS skulle gå konkurs eller bli tvunget til å kraftig trappe ned rutetrafikken sin vil det få store konsekvenser i det norske markedet.

I dag er det SAS, Norwegian, Flyr og Widerøe som er de store aktørene innenlands og som også sitter på store deler av markedet inn og ut av Norge.

– Har dere noen beredskap nå for å steppe inn med kortvarige anbud eller lignende for å sikre rutetilbudet hvis SAS må kutte kraftig eller stoppe opp?

– Det er regjeringens mål å opprettholde et godt tilbud på innenriksrutene. Det er flere operatører som gjør det i dag, sier Vestre og fortsetter:

– Hva som eventuelt som skjer videre med SAS er ikke naturlig for meg å kommentere. Dette er et børsnotert selskap, men vi er på.