Christian Lie, sjefstrateg i Danske Bank Wealth Management, er ikke sikker på at tiltakene fra ECB vil få fart på europeisk økonomi. Foto: Danske Bank

– Siste nødskrik fra Draghi

ECB valgte å benytte seg av hele den pengepolitiske verktøykassen da rentebeslutningen ble sluppet torsdag. Christian Lie er usikker på om tiltakene vil gi ønsket effekt.

– ECB holdt lite tilbake og lanserte en rekke tiltak. Enda mer negativ innskuddsrente for bankene, oppstart av kvantitative lettelser med udefinert varighet, videreføring av rimelige lån til bankene og et todelt rentesystem for bankenes innskudd, summerer Christian Lie, sjefstrateg i Danske Bank Wealth Management, til Finansavisen.

For torsdag kom meldingen som markedet lenge har ventet på.

Den europeiske sentralbank (ESB) kutter innskuddrenten til minus 0,5 prosent, fra tidligere minus 0,4 prosent.

Styringsrenten holdes uendret på 0,0 prosent.

Det ble også varslet verdipapirkjøp for 20 milliarder euro i måneden, fra 1. november i år.

På forhånd var det ventet et tilbakekjøprsprogram på 30 milliarder euro. Sluttdatoen ble ikke annonsert, og at de kvantitative lettelsene settes open ended, gjør tilbakekjøpsprogrammet mer duete enn månedsbeløpet isolert skulle tilsi. ECB vil opprettholde verdipapirkjøpene «så lenge som nødvendig».

– Vi mener nyheten om udefinert varighet på QE er den største overraskelsen, mens rentekuttet på 0,1 prosent var noe mindre enn vi hadde ventet, sier Lie.

I etterkant av ECBs melding til markedet har renten på den tyske tiåringen falt nær syv basispunkter til minus 0,64 prosent. I Italia har rentene blitt presset til rekordnivåer.

– Markedet reagerer positivt gjennom stigende aksjer og høyere kurser på europeiske statsobligasjoner. Renten på den italienske tiåringen falt til rekordlave 0,8 prosent, sier sjefstrategen overfor Finansavisen.

Tror ikke tiltakene vil ha stor betydning

Danske-strategen har liten tro på at tiltakene vil ha stor betydning for å løfte vekst og inflasjon i eurosonen.

– Tiltakene med negative renter i 2014 og QE i 2015 hadde en positiv økonomisk effekt, da disse bidro til å senke rentenivået, spesielt i de sydeuropeiske landene. Det bidro også til å løfte kredittveksten og stemningen i finansmarkedene, sier Lie før han fortsetter.

Nå er situasjonen annerledes. En nylig ECB-studie viste at selv om bankene har hatt negative innskuddsrenter hos ECB i over fire år, var mindre enn 10 prosent av bankenes egne innskuddsrenter for kunder negative. Dette viser at bankene enten ikke er villige til, eller har mulighet til, å belaste kunder for innskudd, sier sjefstrategen nøkternt.

Press på bankenes lønnsomhet kan svekke den økonomiske aktiviteten

Lie mener at marginpress hos bankene kan få uønskede realøkomiske konsekvenser.

– Dersom innskuddsrentene hos bankene ikke faller, er det selvsagt også en grense for hvor mye utlånsrentene kan falle, uten å presse bankenes rentemarginer og lønnsomhet ytterligere. Dermed blir potensiell effekt på finansieringskostnader for privat sektor via bankene fra ECB-kutt begrenset. Svakere lønnsomhet i banksektoren kan videre svekke utlånskapasiteten, som er essensiell for en bedring i den økonomiske aktiviteten, sier Lie.

Skepsisen mot de europeiske bankene er stor, og Lie presiserer overfor Finansavisen at prisingen av banksektoren relativt til det øvrige aksjemarkedet nå er lavere enn i 2009, 2011 og 2016. Pris/bok-forholdet for MSCI Europe Banks er 0,63.

– Svekkelsen i europeisk økonomi gjennom 2018/2019 har i hovedsak vært drevet av handelskrig, lavere vekst i fremvoksende økonomier, Brexit og utfordringer knyttet til italienske statsfinanser – med førstnevnte som dominerende driver. Pengepolitiske stimulanser vil mest sannsynlig ha begrenset effekt i å motvirke disse faktorene, avslutter Danske-strategen overfor Finansavisen.

Andre tilak

Utenom rentekutt og kvantitative lettelser gjorde Den europeiske sentralbanken flere andre tiltak.

Sentralbanken valgte å gå bort fra kalender-basert guiding og i stedet lenke den til inflasjonen.

ECB skriver at «rentene vil forbli på nåværende nivå, eller lavere, inntil man ser at inflasjonsutsiktene konvergerer robust mot et nivå nær, men under, to prosent (...)».

Hva gjelder TLTRO-programmet, der man gir fordelaktige lån til bankene, ble renten gjort enda mer fordelaktig for aktører som låner ut ekstra penger til ikke-finansielle aktører.

Det ble også innført et såkalt two-tier rentesystem som har vært etterspurt av bankene. I praksis medfører det nye systemet at noe av bankenes overskuddskapital får slippe å bli belastet med negative renter.


Daglig leder

RH Raadgiverhuset Rekruttering • Statsbygd i Trøndelag

Les også