Aksjeavkastningen viktigst for Oljefondet

Aksjeavkastningen utgjør litt mer enn Oljefondet har fått tilført av oljeinntekter. Kronekursgevinsten bidrar med mer enn obligasjonsavkastningen.

Justeringer: Sentralbanksjef Øystein Olsen og NBIM-sjef Yngve Slyngstad har gradvis dreid fondet mer over på aksjer.  Foto: Are Haram
Makro

Fredag passerte Oljefondet for første gang 10 billioner kroner. Det aller viktigste bidraget fra opprettelsen av Norges Bank Investment Management (NBIM) står NBIM for selv. 

Avkastningen på aksjeporteføljen alene utgjør nå mer enn alt fondet har fått tilført av statlige oljeinntekter fra den første sjekken i 1996.

Beskjeden start

31. mai 1996 satte daværende finansminister Sigbjørn Johnsen inn det første beløpet på Statens pensjonsfond utland, Oljefondet. Beløpet var litt under 2 milliarder kroner.

I 1998 ble Norges Bank Investment Management (NBIM) etablert for å forvalte plasseringene. Da var kapitalen 113 milliarder kroner.

Gradvis økte den årlige tilførselen og fondets verdi steg raskt. I starten var det ingen regler eller plan for hvor mye som skulle spares til senere og hvor mye som kunne brukes løpende over statsbudsjettet.

Strammet til

Først i 2001 kom handlingsregelen på plass. Den fastsatte at man kunne bruke 4 prosent av fondets verdi ved inngangen til året til statsbudsjettet. Rettesnoren ble i februar 2017 endret til 3 prosent. I praksis har oljepengebruken de fleste år ligget i underkant av disse grensene.

Til og med 2018 hadde ulike regjeringer totalt brukt 400 milliarder kroner mindre enn de til enhver tid gjeldende rettesnorene tilsa.

Mest fra aksjeavkastning

Totalt er fondet tilført 3.300 milliarder kroner i olje- og gassinntekter fra statens eierskap på sokkelen og fra oljeskatter.

NBIM har gjennom avkastning på plasseringene økt verdien med drøyt 5.000 milliarder kroner. Av dette var ved utløpet av andre kvartal 3.400 milliarder kroner aksjeavkastning, mens litt over 1.200 milliarder kroner er avkastning på obligasjonene.

Resten, omtrent 1700 milliarder kroner, er «gevinst» fra en svakere krone pluss noen helt beskjedne beløp fra fondets eiendomsinvesteringer.

Kronekursstup

 Bare siden utløpet av andre kvartal er kronen mer enn 5 prosent svakere, målt ved industriens effektive kronekurs og 4,8 prosent målt ved importveid kronekurs. Oljefondets valutakurv avviker noe fra disse, men det er åpenbart at kronesvekkelsen etter første halvår har bidratt med mye. 

Trolig forklarer en stadig svakere krone i hvert fall halvparten av fondets verdistigning i denne perioden.

Microsoft størst

Etter å ha startet med 40 prosent aksjer, er andelen senere økt i to omganger, og utgjør nå 70 prosent. Parallelt er obligasjonsandelen redusert.

Etter andre kvartal i år utgjorde aksjer 69,3 prosent av fondet, obligasjoner 28,0 prosent og unotert eiendom 2,7 prosent. Microsoft var, med 85,3 milliarder kroner, fondets største aksjeplassering, fulgt av Apple og Amazon.

Amerikanske statsobligasjoner er fullstendig dominerende på rentesiden med over 650 milliarder kroner.

Siden oppstarten i 1998 har fondet en årlig avkastning på 5,91 prosent, målt i fondets valuta. Dette gir en realavkastning på 4,12 prosent.

Avkastningen det siste året er ikke mye lavere, 5,16 prosent nominelt og 3,58 prosent reelt.

oljefondet
nbim
handlingsregelen
yngve slyngstad
sigbjørn johnsen
Nyheter
Makro