Viderefører boliglånsforskriften - trosser Finanstilsynets råd

Finansminister Siv Jensen (Frp) mener boliglånsforskriften virker som den skal og trosser Finanstilsynets anbefaling. 

PEKER UT RETNINGEN: Finansminister Siv Jensen (Frp) gjør ingen endringer på boliglånsforskriften. Foto: Håkon Mosvold Larsen
Makro

– Boliglånsforskriften virker etter hensikten, og boligmarkedet er i bedre balanse. Derfor viderefører vi boliglånsforskriften uten nye innstramminger, sier Siv Jensen i en pressemelding fredag morgen. 

Finansdepartementet fastsetter i dag en ny boliglånsforskrift som trer i kraft 1. januar. Kravene fra dagens boliglånsforskrift videreføres i den nye forskriften. Den skal gjelde ut 2020.

Nøkkelpunkter i forskriften:

*Trer i kraft 1. januar og varer ut 2020

*Du må ha minst 15 prosent i egenkapital

*Man kan ikke låne mer en fem ganger inntekten

*Bankene kan gi en viss andel lån som ikke oppfyller alle kravene i forskriften. Denne fleksibilitetskvoten er 10 prosent av utlånsvolumet hvert kvartal, med unntak av i Oslo, der den er 8 prosent.

*Kravet om maksimal belåningsgrad for lån med pant i sekundærbolig i Oslo er satt til 60 prosent, mot 85 prosent i landet forøvrig.

*Krav om minst 40 prosent egenkapital ved kjøp av sekundørbolig i Oslo, mot 15 ellers i landet.

*Finanstilsynet anbefalte strengere vilkår for lån. Det går Finansdepartementet mot.

*Departementet åpner for at bankene kan ta hensyn til innestående beløp på BSU-konto ved beregning av gjeld i forhold til inntekt (gjeldsgraden).

Finansdepartementet

Det betyr at det ikke blir strengere å få lån. Noe Finanstilsynet foreslo at det burde bli i september.

– Høringen har vist at det er bred enighet om at forskriften bør videreføres. Når varigheten nå settes til ett år, kan vi gjennomføre en helhetlig vurdering av boliglånsforskriften og forbrukslånsforskriften neste år, sier Jensen.

Krav

Forskriften stiller krav til lånets belåningsgrad, avdragsbetaling, kundens betjeningsevne og gjeld utfra inntekt. Bankene kan gi en viss andel lån som ikke oppfyller alle kravene i forskriften. 

Kravene er enda strengere i Oslo, på grunn av høy prisvekst, hvor maksimal belåningsgrad for lån med pant i sekundærbolig er satt til 60 prosent, mot 85 prosent i landet for øvrig. 

Sårbarhet

Finansdepartementet peker på at husholdninger gjeld utgjør en sårbarhet for norsk økonomi. 

– Utviklingen i kreditt- og boligmarkedet og hensynet til stabilitet og forutsigbarhet tilsier at vi bør videreføre kravene i gjeldende forskrift. Samtidig deler jeg Finanstilsynets bekymring for at stadig flere lån gis til låntakere med gjeld tett opp mot forskriftens grenser. Det er viktig at bankene gjør forsvarlige kredittvurderinger også innenfor forskriftens rammer, sier Siv Jensen.

Finansdepartementet åpner også for at bankene skal ta hensyn til unges beløp på BSU-konto når gjelden skal beregnes i tråd med inntekten. 

Da Daniel Siraj besøkte FaTV i slutten av september var han tydelig på at boliglånsforskriften ikke burde endres: – Hvis boliglånsforskriften blir vedtatt, kommer det et prisfall