Inflasjonen demper lønnsveksten

Lavere inflasjon kan trekke lønnsveksten ned, tror Kyrre Aamdal i DNB Markets.

Fortsatt 3-tallet? Seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets tror lavere inflasjon vil dempe lønnsveksten, men neppe under 3 prosent. Foto: Are Haram

I 2019 steg norske konsumpriser med 2,2 prosent. Også for kjerneinflasjonen, hvor energipriser og avgifter er holdt utenom, endte årsveksten på 2,2 prosent. Begge mål er dermed litt over gjennomsnittet for de siste ti årene.

Samtidig er inflasjonen, målt ved farten inn i 2020, klart på vei ned.

Tolvmånedersveksten i KPI sank i desember til 1,4 prosent, mens kjerneinflasjonen endte på 1,8 prosent. Det er ikke bare laveste inflasjon på to år, men også noe under hva analytikerne og Norges Bank forventet.

Også norsk BNP-vekst er på vei ned, og 2020 har startet med ekstremt lave strømpriser. Begge deler kan senke inflasjonen videre. Kronen har også styrket seg mye den siste måneden, men før det slår ut i lavere importert inflasjon, må vi trolig gjennom en periode hvor importprisene trekker opp etter den svake kronen i fjor høst.

Venter lavere inflasjon

– Vi skal et stykke ut i neste år før det negative bidraget fra strømprisene nøytraliserer seg, tror seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets.

Også kjerneinflasjonen er på vei ned, og Aamdal viser til at farten inn i 2020 er lavere, delvis fordi uventet sterk prisvekt på enkelte tjenester tidlig i 2019 nå er normalisert.

– Derfor tror vi på litt lavere kjerneinflasjon, og at total inflasjon vil bli enda lavere på grunn av strømprisene.

I likhet med mange av de øvrige analytikerne, sitter DNB Markets akkurat nå med revisjon av egne anslag.

– Vi har til nå ventet KPI på 2,0 prosent og KPI-JAE på 2,1 prosent, men jeg tipper vi kommer ned et par tideler på begge to, sier Aamdal.

Demper lønnsveksten

I mars legger Teknisk beregningsutvalg (TBU) frem sitt anslag for årets inflasjon som en del av grunnlaget for årets lønnsoppgjør.

– Jeg tror at TBU vil anslå en prisvekst under 2 prosent, kanskje nærmere 2,0 enn 1,5 prosent, altså ned nesten et halvt prosentpoeng fra i fjor, sier Aamdal.

– Betyr et mulig lavere inflasjonsanslag fra TBU at årets lønnsvekst vil bli lavere enn for eksempel Norges Bank venter?

Legger grunnlaget: SSB-sjef og TBU-leder Geir Axelsen legger om to måneder rammer for lønnsoppgjøret med sitt inflasjonsanslag. Foto: Are Haram

– Lavere inflasjon underbygger at lønnsveksten ikke skal stige like mye som i fjor, der vi trolig endte på 3,3-3,4 prosent. Dette er en del høyere enn i eurosonen og hos våre handelspartnere, så vi taper konkurranseevne.

Fortsatt på 3-tallet

Aamdal viser til at bedriftenes lønnsomhet bedret seg i fjor, men samtidig er lønnsmottagernes andel av samlet verdiskapning fortsatt på et høyt nivå. I 2018 steg denne lønnsandelen 6 prosentpoeng til historisk høye 92 prosent.

Inflasjon og lønnsvekst


KPIKPI-JAEÅrslønnsvekst
20120,81,24
20132,11,63,9
201422,43,1
20152,12,72,8
20163,631,7
20171,81,42,3
20182,71,62,8
20192,22,23,5
20201,8 **1,9 **3,2 *

Kilde: SSB,  * er Norges Banks estimat, ** er DNB Markets' tidligere estimat fratrukket 0,2 prosentpoeng.

– Også det underbygger litt lavere lønnsvekst.

– Men ligger det an til en lønnsvekst under de 3,2 prosent Norges Bank venter?

– Det tviler jeg på. Husk at Norges Banks anslag ligger langt under anslagene fra Finansdepartementet og SSB, som begge venter 3,6 prosent.