Presser Carney til et siste rentekutt

Tilhengerne av rentekutt blir flere i Bank of England. Nå krymper også britisk BNP og pundet svekker seg klart.

Et siste kutt? Mark Carney har forlenget sin Bank of England-periode tre ganger for å unngå uro, men må kanskje til med et rentekutt til. Foto: NTB Scanpix

I november stemte to av Bank of Englands rentesettere for et rentekutt, men flertallet sikret uendret rente på 0,75 prosent. Nå har to komitémedlemmer til tatt til orde for å senke renten for å møte Brexit-problemene offensivt.

I forrige uke hintet til og med sentralbanksjef Mark Carney om at et rentekutt kan bli utfallet hvis ikke nøkkeltallene bedrer seg. Og denne uken startet med det motsatte. Britisk BNP sank 0,3 prosent i november, enda svakere enn ventet, viser nye tall. Hvis britene skal unngå et negativt fjerde kvartal, må månedsveksten opp i 0,2 prosent i desember, skriver Bloomberg.

Industriproduksjonen falt hele 1,7 prosent i november. Mye av fallet skyldtes imidlertid stenging av bilfabrikker i forkant av den daværende Brexit-fristen 31. oktober.

Carneys siste

Bank of Englands neste rentemøte, det siste med Carney som sentralbanksjef, er 30. januar. I markedet prises sannsynligheten for et rentekutt nå til rundt 50 prosent. Økt tro på et snarlig rentekutt har bidratt til å senke pundkursen fem dager på rad. Siden nyttår er pundet svekket med over 2 prosent mot dollar.

Statsminister Boris Johnsons klare valgseier i desember ga økt tro på at Brexit ville kunne gjennomføres uten for mye støy, men så langt i år har denne troen sviktet, og pundet har svekket seg nesten sammenhengende.

Økt tro på kutt

«Pundsvekkelsen siden fredag morgen reflekterer at sannsynligheten for et nært forestående britisk rentekutt er sterkt økende», konstaterer sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets i sin morgenrapport.

Høsten 2017 og på sensommeren 2018 hevet Bank of England sin «bank rate» to ganger fra 0,25 til 0,75 prosent.

«Økonomien tynges av langvarig Brexit-usikkerhet og motvind utenfra», fortsetter Haugland, og utpeker Brexit som en kilde til usikkerhet også i 2020.

«Umulig» frist

Som Finansavisen skrev i forrige uke, virker tidslinjen frem til den planlagte gjennomføringen av Brexit 31. desember i år urealistisk. Blant annet må Storbritannia og EU forhandle frem en ny handelsavtale.

I forrige uke gjorde EU-president Ursula von der Leyden klart at EU ikke vil godta relativt fri handel i varer, uten at britene går med på relativt fri bevegelse av arbeidskraft.

Før rentemøtet om to uker får Bank of England også nye inflasjonstall, detaljhandelstall og ledighetstall. Dessuten får britene et bilde på farten inn i 2020 gjennom innkjøpssjefsindeksen PMI.