– Vi spår en omsetningsvekst i industrien på 2–3 prosent i år, herunder en ganske saftig eksportvekst, sier direktør Knut E. Sunde i Norsk Industri, som presenterte sin konjunkturrapport onsdag.
Han venter at omsetningen i eksportbedriftene øker med 7 prosent, med særlig bedring i leverandørbedriftene til olje og gass på grunn av økt aktivitet i oljeaktiviteten ute.
– Alt dette innebærer stabil sysselsetting i industrien og en tydelig nedgang i innleie, som hadde en peak i fjor. Det vil jeg kalle en nøktern optimistisk rapport, kanskje litt overraskende optimistisk i forhold til alle prognosemakerne.
Både SSB og Norges Bank har i det siste lagt frem rapporter som viser klar svekkelse i industrien.
– Uromomenter ikke over
Sunde er smertelig klar over hvor faren truer.
– Det er noen uromomenter som noen trodde var over, men som vi er veldig, veldig tydelige på ikke er over, slår han fast.
USAs finansminister Steven Mnuchin sa i Davos at USA vil innføre toll på bil og bildeler dersom EU gjør alvor å innføre en digital skatt på selskaper som Google og Facebook.
– Hvis det kommer, er helvete løs, folkens. Det vil ramme økonomien umiddelbart, sa Sunde til forsamlingen under en industrikonferanse onsdag.
– Det vil ramme verdenshandelen signifikant, og det veldig fort. Det utgjør 20 prosent av Tysklands eksport. Vi snakker om så store volumer at det drar ned hele veksten i Europa. Da slår det fort ut på de eksportforutsetningene som vi ligger inne med, og derfor har det betydning for vår nøkterne optimisme, sier han til Finansavisen.
Men det er ikke eneste faren.
Vi spår at avtalen er så mangelfull og så skjør at det vil blusse opp igjen. Det ligger i sakens naturKnut E. Sunde om handelsuroen mellom Kina og USA
– Det er comeback for Brexit-kaos i år, for det er klin umulig for britene å fremforhandle en avtale med EU på fem måneder. Canada brukte syv år på å bygge opp en avtale med EU, og nå skal britene bruke fem måneder på å rive ned en avtale, sier Sunde.
– Det er forskjell på fem måneder og syv år, men er det vanskeligere å rive ned enn å bygge opp?
– Det vet vi egentlig ikke, for det har ikke vært gjort. Men vi tror at det kan bli et sjokk å gå gjennom den samme prosessen, der britene vil ha i pose og sekk, og hvor EU er skittleie britene som vil ha i pose og sekk, og er livredde for at andre land tenker i samme baner. Det blir knallharde forhandlinger, og samme type støy gjennom hele året, sier Sunde.
Han tror partene blir nødt til å si at det tar lengre tid, men at det vil sitte langt inne for britenes statsminister Boris Johnson.
Handelsavtalen mellom USA og Kina ser likeledes imponerende ut, men er bare et hvileskjær av valgtaktiske årsaker, ifølge Sunde. Trump har økt Kina-tollen fra 3 til 21 prosent, og nå senker han til 19 prosent.
– Vi spår at avtalen er så mangelfull og så skjør at uroen vil blusse opp igjen. Det ligger i sakens natur. Det er Trumps forhold til valg og egne velgere som bestemmer hvordan det blusser opp. Avtalen i seg selv er ikke noen totalavtale, det er i beste fall en midlertidig fredsavtale, sier Sunde.
Økte industriinvesteringer
Utgangspunktet er et stigende investeringsnivå i industrien for å tilpasse seg digitale krav og miljøkrav.
– 2018, 2019 og 2020 er tre veldig tunge år for investeringer i norsk industri. Det gir potensielt en økt produksjonsbase. Hvis markedene er der, så kan du tikke av en produksjonsvekst med en gang. Så spørs det bare om markedene er der, sier Sunde.
– Er fortsatt svak krone en kritisk faktor?
– Det er i alle fall åpenbart at den har hjulpet norsk industri i en periode etter oljeprisfallet og en periode etter finanskrisen der det fortsatt var hard konkurranse og mye ledig kapasitet. Den verdsettes, fastslår Sunde.
– Gud vet hva som skjer med kronen. Men det er et faktum at de fleste tunge aktører i kronemarkedet sitter lenger unna Norge enn for et par år siden. Sett langt utenfra er nok Norge et problemland ved at vi har et oljeben som man tenker går når nedover, og en leverandørindustri i deep shit.
Det er det naturlig å tenke når en sitter langt unna, mener Sunde.
– Vår jobb er å prøve å gjøre det beste ute av det, skaffe nye markeder og bruke teknologien på stadig nye områder. Vi er mer optimistiske, men sett utenfra, gjenspeiler det nok at mange ikke har troen på Norge.
Svekket konkurranseevnen
I fjor la det tekniske beregningsgrunnlaget (TBU) til grunn en lønnsvekst hos handelspartnerne på 3,2-3,3 prosent, men Sverige ble vektet for høyt. I realiteten var lønnsveksten bare 2,9 prosent ute. Dermed svekket Norge sin konkurranseevne mer enn forutsatt, fastslår adm. direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri.
– Den feilen vil dukke opp i form av at vi har svakere konkurranseevne enn det vi la til grunn etter lønnsoppgjøret i 2019. Det må vi ta med inn i årets oppgjør, sier han.
