Sjeføkonom Elisabeth Holvik: Derfor får norsk økonomi seg en knekk

Mener den svake kronen har fungert som kamuflasje.

DRIVERNE VIL SVIKTE: Sjeføkonom Elisabeth Holvik i SpareBank 1 Gruppen øyner svakere vekst i norsk økonomi. Foto: Are Haram
Makro

Sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 Gruppen er ute med en ny månedsrapport, og ser der nærmere på utsiktene for norsk økonomi.

Hun begynner med å trekke frem de i hovedsak fire største driverne for norsk BNP-vekst.

  1. Vekst i arbeidsstyrken 
  2. Vekst i kreditt 
  3. Produktivitetsvekst 
  4. Økte petroleumsinvesteringer, som gir ringvirkninger til fastlandsøkonomien

«Grovt sett vil alle de fire forhold dempes fremover, etter mange år med sterk vekst (og produktivitetsveksten har vært flat i mange år). Veksten har i stor grad blitt holdt oppe av lave renter og en svært svak kronekurs. Den svake kronekursen har til dels kamuflert utfordringen de fire punktene representerer for fremtidig verdiskapning og statsfinanser i Norge, skriver Holvik.

Arbeidsstyrken

Veksten i arbeidsstyrken vil ifølge sjeføkonomen svekkes av at vi demografisk er i begynnelsen av eldrebølgen. Andelen som får trygd og pensjon vil gradvis øke som andel av befolkningen.

Samtidig foregår for tiden en dramatisk avfolkning av distriktene og flyttestrømmen går i stor grad inn til Oslo-regionen, særlig blant unge kvinner.

Kredittveksten

Kredittveksten har ifølge Holvik lagt under det langsiktige snittet siden 2009, og til tross for kraftige rentekutt i årene etter 2008 har kredittveksten for husholdninger falt gradvis i årene etter 2014. 

Denne trenden tror hun vil fortsette, og viser (for husholdninger) til utsikter til en mye mer moderat boligprisvekst, kombinert med noe høyere renter og innføring av lånebegrensinger både av maksimal belåning og innføring av gjeldsregisteret. 

Svakere investeringsvekst vil tilsvarende dempe låneveksten i næringslivet. 

«Skulle kredittveksten falle vesentlig, vil trolig Norges Bank reagere med å kutte renten», skriver sjeføkonomen.

Produktivitetsveksten

Produktivitetsveksten i Norge har ifølge Holvik flatet ut det siste tiåret. 

«Ser en på utviklingen i produktivitetsvekst, målt ved OECDs mål på reell produktivitetsvekst i antall timer arbeidet, har den vært svakere enn i en del av våre konkurrentland – som Sverige, Tyskland og Irland – siden 2000», bemerker hun.

Oljen

Samtidig spår Holvik altså at ringvirkningene til norsk økonomi fra oljesektoren gradvis vil bli noe mindre fremover.  

Mens oljeinvesteringene steg hele 15 prosent i 2019, er prognosen rundt 4 prosent oppgang i år, før de flater ut og faller noe i de påfølgende år. 

Sjeføkonomen viser til at det for 2020 meldes om en markert økning i investeringsanslag for feltutbygging, til 74 milliarder kroner. 

«Et oppjustert anslag skyldes delvis høyere kostnadsanslag på enkelte utbyggingsprosjekter enn tidligere antatt. Økte kostnader betyr at selv om investeringene øker, så vil ikke nødvendigvis kapasiteten øke utover det som tidligere er planlagt», minner hun om.

Prognosene

Samlet sett venter Sparebank 1 Gruppen at BNP-veksten for fastlandsøkonomien vil bli noe dempet i år, med en vekst på 2,3 prosent. Dette vil i så fall være ned fra 2,5 prosent i 2019. 

For 2021 og 2022 er forventningen en vekst i Fastlands-BNP på 1,8 prosent.

elisabeth holvik
sparebank 1
norsk økonomi
oljeinvesteringer
eldrebølgen
kredittvekst
Nyheter
Makro