Vil forklare dissenser

Hvis de eksterne rentesetterne er uenige med Norges Bank-ledelsen, vil de få redegjøre for sitt syn.

Rom for forklaring: Hvis de to eksterne i Norges Banks rentekomité er uenige med Ida Wolden Baches analyser eller Øystein Olsens stemmegivning, får de forklare seg. Foto: Iván Kverme
Makro

Fra nyttår ble rentesettingen i Norges Bank overtatt av den nye komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet.

Oppnevnelsen har vakt diskusjon, både rundt kvalifikasjonene til de to som ble valgt, Jeanette Strøm Fjære og Ingvild Almås, og fordi de eksterne medlemmene nå er i mindretall, der renten tidligere ble satt av hovedstyret med eksternt flertall.

– Har dere gjort dere noen tanker internt om diskusjonen som oppstod om kvalifikasjonene til de to eksterne medlemmene i den pengepolitiske komiteen?

– Det er det ikke naturlig for meg å kommentere, sier Ida Wolden Bache, direktør for pengepolitikk i Norges Bank.

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets kritiserte i forrige uke Norges Banks valg om ikke å publisere referater fra rentemøtene. Ved å fortsette med lukkede dører, ligger Norges Bank nå etter andre sentralbanker, mener Haugland.

– Kort begrunnelse

Under sitt foredrag for Samfunnsøkonomenes valutaseminar på Voksenåsen tirsdag, forklarte Bache hva Norges Bank har tenkt.

Fortsatt er målet et kollegialt organ, der målet er å diskutere seg til konsensus, fremfor å dyrke uenigheter. Men fortsatt vil det kun være sentralbanksjefen som fronter komiteens vurderinger og beslutninger utad, blant annet for å unngå uklare signaler om pengepolitikken.

– Kan det ikke tenkes at det skaper uklare signaler også om det er anonyme dissenser i komiteen?

– Jo, men vi navngir dissenser, og det er en videreføring fra en praksis vi begynte med i 2017, sier Bache.

– Så hvis det er dissenser, så vil de bli navngitt med en kort begrunnelse.

I mer enn to og et halvt år har Norges Bank ikke hatt dissenser rundt rentebeslutningene.

Tekstanalyse

Økonomer utenfor Norges Bank bruker mye tid på å forsøke å forstå nøyaktig hva sentralbanken prøver å signalisere.

En nyvinning er Nordea Markets’ «Hawkometer», der tekstene fra sentralbanken kvernes av kunstig intelligens. Denne analysen tyder på at Norges Bank nå er blant sentralbankene som legger minst vekt på inflasjonen, og at sentralbanken fra i fjor sommer var «moderat haukaktig».

– Bør vi utenfor Norges Bank bruke tid på kvalitativ tekstanalyse for å forstå dere bedre?

– Det er i hvert fall et spennende felt. Vi har merket oss Nordea Markets’ «Hawkometer». Men vi vil forsøke å formulere oss og kommunisere så tydelig at det burde være unødvendig å bruke avanserte algoritmer for å forstå hva vi vil si.

«Den nærmeste tiden»

– I fjor høst, ved mellommøtet i august, ble det veldig fokus på forskjellen mellom «den nærmeste tiden» og «fremover». Var det i ettertid et godt kommunisert grep?

– Vi har merket oss kommentarene som kom i ettertid, og har gjort oss noen tanker. Det var ikke vår hensikt å gi ulike signaler på det tidspunktet.

Analytikere utenfor banken var i villrede om hvordan dette skillet skulle tolkes. Fasit kom i september, da Norges Bank hevet renten, men samtidig nærmest avblåste fremtidige mulige rentehevinger. «Den nærmeste tiden» betyr dermed «neste rentemøte», mens «fremover» betyr alt som kommer etter det nærmeste rentemøtet.

pengepolitikk
norges bank
ida wolden bache
øystein olsen
jeanette strøm fjære
ingvild almås
kjersti haugland
Nyheter
Makro