Kanskje må krone eller lønnsvekst falle mer

Handelsunderskuddet er så stort at kanskje må kronekursen eller lønnsveksten falle mer, mener sentralbanksjef Øystein Olsen.

NORGES RELATIVE KOSTNADSNIVÅ: Kanskje er det ikke tilstrekkelig justert, sier sentralbanksjef Øystein Olsen i et intervju i forbindelse med årstalen. Foto: Iván Kverme

Målt som andel av verdiskapningen i fastlandsøkonomien er handelsunderskuddet større enn forventet oljefondsavkastning fremover i tid, påpeker sentralbanksjef Øystein Olsen i årstalen torsdag.

Handelsunderskuddet uten olje og gass har steget fra 5 prosent i 2000 og 9 prosent i 2012 til over 12 prosent nå.

«Det kan være et tankekors at handelsunderskuddet har økt såpass mye i en periode hvor både etterspørselen fra norsk sokkel har falt og kronekursen er svekket», sier han.

Det er en mulighet for at korreksjonen vi har sett i det relative kostnadsnivået ikke er helt tilstrekkelig i forhold til gapet knyttet til handelsunderskudd
Øystein Olsen

Og:

«Kanskje har den gode lønnsevnen vært basert på oljevirksomheten i større grad enn tidligere regnet med».

– Er det noen grunn til å tro at Norge uten olje vil ha høyere lønnsnivå enn Norden ellers?

– Vi har hatt en betydelig demping av vårt relative lønnsnivå siden 2013–2014, sier Øystein Olsen til Finansavisen.

– Om konkurranseevnen er passe, er et tema jeg er innom i talen. Det har vært nevnt av oss og andre i søken etter en forklaring på hvorfor kronen har lagt seg såpass svakt. Jeg har ikke noe svar, men det er en mulighet for at korreksjonen vi har sett i det relative kostnadsnivået ikke er helt tilstrekkelig i forhold til gapet knyttet til handelsunderskudd som fortsatt er der.

Se årstalen på webTV

Les hele årstalen

Det er i så fall to måter det relative kostnadsnivået kan bli ytterligere korrigert på: Kronen kan falle mer i verdi, eller lønnsveksten kan synke.

Siden 2014 er lønnskostnadene i felles valuta blitt redusert med mer enn 15 prosent, drevet av særlig den svakere kronen. Siden begynnelsen av 2014 har euroen steget fra under 8,25 kroner til over 10 kroner. Utviklingen i det konkurranseutsatte næringslivet har i perioden likevel vært nokså svak, mener Olsen.

Kanskje ligger den bratteste nedturen for oljevirksomheten bak oss
Øystein Olsen i årstalen

Tror ikke troen på Norge har falt

– Kan kronesvekkelsen vi har sett, gjenspeile lavere tillit til norsk økonomi?

– Det korte svaret tror jeg er nei, sier Olsen.

– Generelt fremstår norsk økonomi som veldig robust. Fortsatt tror jeg mange vil si at vi er på en grønn gren, selv den ikke bare er grønn, den har litt brunfarge og er litt oljebasert. Oljenæringens fremtid er kanskje ikke like strålende som den fremsto som for noen tiår siden. Den virkeligheten må vi ta inn over oss.

Men norsk økonomi har fortsatt mange sterke trekk, mener Olsen. Kanskje ligger til og med den bratteste nedturen for oljevirksomheten bak oss.

– Vi har langt på vei lykkes i å komme gjennom den første delen av omstillingen i retning av en mindre oljeavhengig økonomi. Vi har tatt ut mer enn halvparten av ressursene. Vi har et betydelig handlingsrom i finanspolitikken. Næringslivet har vist en god evne til å tilpasse seg. Kronen har svekket seg.

Kronen har også en tendens til å svekke seg i urolige tider, påpeker Olsen.

– Men jeg vil ikke ta det som et tegn om at det er generell mistillit til norsk økonomi.

Nær normalrenten nå

– I årstalen i 2018 varslet du den første rentehevingen på syv år: «Det er en god nyhet». Er det en dårlig nyhet at Norges Bank nå ikke legger særlig med rentehevinger til grunn?

– Jeg kommer ikke med noen nye signaler om renteutsikter i forhold til bildet vi tegnet i desember og oppdaterte i januar, understreker Olsen.

– Rentenivået var veldig lavt før september 2018. Det er stor forskjell på å ha styringsrente på 0,5 prosent og nå 1,5 prosent, sier Olsen.

– Sistnevnte nivå er klart nærmere, og ikke veldig langt unna, det vi kan betrakte som et normalt rentenivå. Så vi har lykkes, av ulike grunner, med å få til noe i retning av normalisering av rentenivået. Det gir et helt annet utgangspunkt enn en rente nær null, som bekymret oss.

Norges Bank holdt igjen i rentenedgangen, påpeker Olsen.

VIL UNNGÅ NEGATIVE RENTER: Det kan ha noen negative sider å ha så lave renter, mener Øystein Olsen. Foto: Iván Kverme

– Vi stoppet på 0,5 prosent. Det er vi i ettertid fornøyd med at vi gjorde, selv om det fantes argumenter for å fortsette.

«Skulle vi havne i en situasjon med svært lav rente og utsikter til vedvarende lav ressursutnytting, vil det hos oss være naturlig at finanspolitikken tar et større ansvar», sier sentralbanksjefen i talen.

– Det er mulig å gå til null og enda lengre; det viser utviklingen internasjonalt. Men vi mener det kan ha noen uheldige sider å sitte med så lave og til dels negative renter, sier Olsen til Finansavisen.

– Kommer vi i en slik situasjon igjen, skal det mye til for at vi kommer så langt ned som de andre landene har gjort, blant annet fordi vi har finanspolitikken. Det er usikkerhet om hvor effektiv pengepolitikken er når rentene har kommet så langt ned.