Tror ikke corona kveler eksporten

NHO endrer ikke sine prognoser for norsk vekst, og tror til og med på litt sterkere eksportvekst enn før coronautbruddet.

Festen er ikke over: Men det blir litt mindre grunn til jubel, mener sjeføkonom Øystein Dørum i NHO. Foto: Are Haram

– Tallet på nye smittede utenfor Kina vil avgjøre.

Det er det lengste sjeføkonom Øystein Dørum i NHO går i forsøk på å anslå markedsutviklingen fremover.

Der Dørums tidligere kolleger i DNB Markets ikke våger seg på nye vekstprognoser under coronausikkerheten, har Dørum og NHO senket vekstanslaget for Kina med 0,4 prosentpoeng til 5,5 prosent for 2020. Dette gir 3,0 prosent global vekst, ned 0,2 prosentpoeng fra NHOs forrige prognoser.

Høyere eksportvekst

For norsk økonomi er endringene svært små. Anslagene for fastlands-BNP er fullstendig uendret fra NHOs prognoser fra starten av desember.

Selv om det ligger an til nær en halvering av veksten for tradisjonell eksport fra i fjor, er de nye prognosene for 2020 til 2022 faktisk høyere enn de forrige.

– Det skyldes at vi fortsatt har vekst i global økonomi på rundt 3 prosent og på halvparten av dette for våre handelspartnere. Vi regner med fortsatt vekst i markedene rundt oss, så vi tror ikke at coronaviruset er begynnelsen på en kollaps i verdensøkonomien, sier Dørum.

Tror på rentekutt

En del av eksporten som vil merke det er turismen. I 2019 sto kinesere for 5 prosent av norske gjestedøgn etter en femdobling på få år.

I tillegg mener Dørum at vi må venne oss til svært svak konsumvekst, trolig bare en drøy prosent årlig, i tiden som kommer.

Tiltakene bremser økonomien: Etter påvisning av coronasmitte også i Norge, vil smitteverntiltak kunne bremse norsk vekst også direkte. Foto: Heiko Junge

Summen av motvind vil trolig få Norges Bank til å kutte renten én gang.

– Det er i hvert fall mer sannsynlig med et rentekutt enn med en heving.

Varige virkninger

Men coronaviruset får trolig også varige virkninger. Ikke minst vil verdikjedene, som til nå har basert seg stadig mer på underleveranser fra Kina og andre lavkostland, kunne endres.

– Coronaviruset er ikke det eneste som får noen til å lure på om man skal produsere i Kina og hvor mye sårbarhet man skal bygge opp vis-a-vis forskjellige leverandører, mener Dørum.

– Jeg er helt sikker på at den type sårbarhet som dette eksponerer vil få miljøer til å tenke gjennom hvordan de bygger opp verdikjedene.

– Får vi en oppbremsing eller en reversering i outsourcing?

– Indikatorene OECD lager tyder på at det er stabilisering i globale verdikjeder. Kinas andel av teknologisk eksport til industriland øker videre, så det har ikke stoppet opp for Kina, men det er ikke samme sterke veksten som det var.

Kina er blitt dyrt

– Kinas force var billig arbeidskraft. Det har de ikke lenger i samme grad. Nå har de bedre utdannet arbeidskraft, som skal inn i tjenesteyting og teknologiproduksjon. Jo mer kapital- og teknologiintensiv Kinas produksjon blir, jo mindre blir Kinas relative fortrinn målt mot å ha produksjonen hjemme.

Dørum mener at flytting av arbeidsintensive prosesser til Kina av kostnadsgrunner har bremset opp:

– I 1990 var norske industrilønninger 78 ganger høyere enn kinesiske. I 2019 var det nede i syvgangeren. Det uendelige tilfanget av arbeidskraft til en halv dollar timen er der ikke lenger.

– Hva vil endrede verdikjeder bety for kostnadsnivået og produktiviteten i vestlig produksjon?

– Man har jo gjort dette fordi det er lønnsomt. En slik bevegelse vil øke kostnadene.