Overser gode jobbtall, venter spent på smittetall

Det amerikanske arbeidsmarkedet var bra i februar, men ingen bryr seg. – Smittetallene neste uke vil være avgjørende, sier sjeføkonom Øystein Børsum.

SER RISIKO FOR PANIKKARTET REAKSJON: Øystein Børsum, sjeføkonom Swedbank. Foto: Eivind Yggeseth
Makro

Ledigheten i USA sank til 3,5 prosent i februar, og sysselsettingsveksten på 273.000 var 100.000 høyere enn ventet (i tillegg til at januarveksten ble jekket opp med 50.000).

Men amerikansk tiårig statsrente sank nye 0,17 prosentpoeng til historisk bunn på 0,70 prosent, og børsene sank videre. Hovedindeksen ved Oslo Børs var fredag ettermiddag ned over 3 prosent.

– Gode jobbtall til ingen nytte?

– Ja, absolutt. Men det er bedre enn dårlige jobbtall, sier sjeføkonom Øystein Børsum i Swedbank.

Hvis det hadde vært en klar tendens til svakere amerikansk økonomi allerede før effekten av coronaviruset, kunne finansmarkedene vært enda surere enn de faktisk har vært denne uken. I løpet av mars er det ventet at at coronaviruset og tiltak mot det vil merkes også i amerikanske makrotall. Men det er ikke makrostatistikken som er viktigst å følge med på fremover, fastslår Børsum.

NESTE UKE: Smittetallene neste uke vil være avgjørende, tror sjeføkonom Øystein Børsum. Her fra finansdistriktet i Beijing. Foto: NTB Scanpix

Kritiske smittetall

– Smittetallene den neste uken vil være avgjørende, sier han.

– Det har i USA vært få registrerte tilfeller, men også lite testing. Jeg tipper det blir gjort 100.000 tester neste uke og at det vil bli registrert 10.000 tilfeller. Det er vanskelig å si hva markedet har tatt høyde for, men det er noe med å se døden i hvitøyet, så å si.

I Norge vil neste uken nesten alle kjenne noen som kjenner noen som har en sykdomshistorie
Øystein Børsum

Han tror USA vil merke effekten av to strukturelle svakheter ved smittsomme sykdommer:

– Helsevesenet er fragmentert, avhengig av penger og forsikring, så mange vil velge å ikke teste seg. Og den andre svakheten er mangelen på sykepenger: Mange har incentiver til å gå på jobb selv om de hangler, sier Børsum.

– Det vil være vanskelig å finne en koordinert reaksjon som er tilpasset situasjonen.

I USA som i Norge er grunntanken at «vi har kontroll her», mener Børsum.

– Det er en home bias. I Norge vil neste uken nesten alle kjenne noen som kjenner noen som har en sykdomshistorie. Det blir en helt annen realitet enn å høre om 89 syke som ingen vet hvem er. Det gir risiko for en panikkartet reaksjon.

Frykt vs. irritasjon

Den økonomiske effekten fra coronaviruset kommer nettopp gjennom frykten, påpeker sjeføkonom Paul Donovan i UBS Wealth Management i sin ukentlige blogg. Men hvis forbrukerne også er irriterte på grunn av opplevd overdrevne tiltak, kan det holde frykten i sjakk.

«En balanse mellom frykt og irritasjon kan være nyttig. Frykt burde bidra til å kontrollere viruset. Frykt får folk til å vaske hendene. Irritasjon burde få folk til å være rasjonelle. Hvis folk føler at politikken til sine myndigheter eller sin arbeidsgiver "går for langt", er de mindre troende til å få panikk», skriver han.

«Økonomer må nå finne en måte å måle to følelser for å vurdere risikoen for økonomien».

– Lettere med finanspolitikk i Europa

Federal Reserve senket renten med et halvt prosentpoeng mandag, og flere rentekutt er ventet.

Børsum i Swedbank tror finanspolitiske lettelser er nødvendig i både Europa og USA.

– Det blir enklere i Europa enn i USA. Splittelsen i Kongressen gjør at finanspolitiske stimulanser i USA risikerer å bli offer for politisk spill, sier han.

Økonomer i Citi anbefaler også finanspolitiske stimulanser i eurosonen, og mener at det beste bidraget ESB da kan gi, er kjøp av obligasjoner.

øystein børsum
swedbank
paul donovan
ubs wealth management
citi
coronavirus
non farm payrolls
Nyheter
Makro
Børs