Går mot minst dobling av kronekjøp

Økte trygdeutgifter og reduserte oljeinntekter kan øke Norges Banks daglige kronekjøp mye. Kortsiktig hjelper det lite på kronekursen, tror Magne Østnor.

Alt virker negativt: Magne Østnor, DNB Markets, tror kronen vil forbli svak så lenge oljeprisen er ekstremt lav. Foto: Iván Kverme

Tirsdag sank oljeprisen igjen under 30 dollar fatet og kronen svekket seg videre.

Det er liten grunn til å tro at dette snur med det første, frykter valutastrateg Magne Østnor i DNB Markets.

Snudde, må snu igjen

I 2019 fikk Oljefondet tilført uventet mye fra de statlige oljeinntektene. Derfor senket Norges Bank i år tempoet i de daglige kronekjøpene for å utjevne forskjellen mellom dollarinntekter til fondet og bruken i kroner over statsbudsjettet.

Nå må Norges Bank snu igjen, tror Østnor.

Det kraftige fallet i norsk aktivitet under coronakrisen betyr dels økte offentige utgifter til trygder og annet, dels lavere løpende inntekter fra statens oljevirksomhet (SDØE) og fra andre halvår også lavere skatteinnbetalinger fra oljeselskapene.

Dobling, minst?

For tiden utgjør kronekjøpene 500 millioner kroner daglig, som tilsvarer 120 milliarder kroner. Å anslå hvor store kronekjøpene blir resten av året er bortimot umulig, mener Østnor.

Han viser til at det så sent som i 2016 ble kjøpt kroner for 211 milliarder kroner, et volum markedet var i stand til å håndtere. 

Mot slutten av 2016 økte tempoet til 1 milliard kroner daglig kortvarig, altså dobbelt så store kjøp som nå.

Svakt likevel

Men selv en fordobling av Norges Banks kronekjøp vil neppe få den svake kronetrenden til å snu, tror Østnor.

«Det virker som alle nyheter er NOK-negative for tiden, enten de er fundamentale eller sentimentdrevne», skriver Østnor i et notat.

Derfor tror han kronen vil forbli i dagens svake leie eller enda svakere. Etterhvert kan myndighetenes økte pengebruk slå ut, men ikke så lenge oljeprisen er så lav og risikosentimentet så svakt.

Finanspolitiske muskler

Til nå har de økonomiske virkemidlene mest hatt som formål å sikre likviditet til kriserammede bedrifter.

«Vi tror at etterspørselsstimulans vil bli innført, muligens i form av et midlertidig momskutt, høyere bunnfradrag og/eller lavere skatter», skriver Østnor.

Og når regjeringen har varslet at den vil gjøre alt som må til og bruke de pengene som må til, så kan den sterke norske statsfinansielle situasjonen etterhvert bli en kronepositiv faktor, tror Østnor.