Gir reguleringer skylden for kronekollaps

Nedsmeltningen i kronen skyldes delvis at norske banker ikke tør ta posisjoner på grunn av kapitalkrav, mener Ole Christan Presterud, som har 30 års erfaring fra valuta. 

- BRUTALT: Ole Christan Presterud (t.v.) og Kent Torbjørnsen i Polar Asset Management. Foto: Jone Frafjord

– Nå råder det fullstendig panikk i kronemarkedet. Jeg har vært i valutamarkedet i snart 30 år, men så til de grader brutalt har jeg ikke opplevd det, fastslår Ole Christian Presterud, investeringsdirektør i nystartede Polar Asset Management.

– Jeg så 13,17 kroner for en euro klokken 04.36. 

Euroen koster torsdag morgen fortsatt rundt 13 kroner, mot 11,60 kroner onsdag og i underkant av 10 kroner ved nyttår. Dollaren har steget til 11,85 kroner fra allerede rekordsterke nivåer.

Presterud var i over 20 år i ledergruppen innen valuta i DNB, og ledet både avdelingen for valuta spot og valutaopsjoner, og senere for strategisk posisjonstaking med ansvar for bankens totale valutaeksponering og -risiko. Han har aldri sett noe lignende.

– Det er en total mangel på likviditet. Ingen ønsker å ta på seg risiko. Dermed «kastes» posisjonene rundt uten å finne en sluttbruker, sier han.

Det eneste som kan hjelpe nå, på kort sikt, er at Norges Bank sier noen ord.
Ole Christian Presterud

– Noe av skylden for dette må legges på reguleringene som kom etter finanskrisen hvor det ble nærmest umulig for bankene å sitte med egne posisjoner. De som da er såkalte «market makere» i dag må så fort som mulig kvitte seg med risikoen over til neste mann som igjen dytter den over til en annen osv osv.

Bankene tør ikke ta egen risiko i valutamarkedet fordi det hever kapitaldekningskravet.

– Det kan gå en krone til dette her, sier Presterud. 

Rentedifferanse holdt ikke

Onsdag måtte mange spekulanter som har shortet utenlandsk valuta mot norske kroner kaste kortene gjennom å utløse «stop loss», og dermed akselererte kronefallet. Positiv rentedifferanse var ikke nok, og de antatt attraktive kursnivåene var ikke så attraktive likevel.

– De som har solgt valuta på termin, det vil si eksportbedrifter, får problemer når fremtidige inntekter blir mindre enn det man forutså. Valutaen må da kjøpes tilbake på høyere kurser, påpeker Presterud.

Da vi begynte å snakke sammen, var kursen 12,94. Nå er den 13,03!
Ole Christian Presterud

– Importørene har nok ventet i det lengste fordi det har vært for dyrt, og «løpt» etter markedet. Vi kommer da fort i en situasjon hvor «alle» må kjøpe valuta og «ingen» vil selge. Panikken er da komplett, sier Presterud.

Norges Bank-melding hjalp ikke

Norges Bank meldte onsdag kveld om lettelser i betingelsene for bankenes F-lån, som er ment å bedre likviditeten i markedet.

– Det hjelper ikke. Det er folk som må ut av posisjonene sine. Det eneste som kan hjelpe nå, på kort sikt, er at Norges Bank sier noen ord. Jeg vet ikke, sier Presterud.

– Noen sier at dette er et flash crash. Men da kommer markedet raskt tilbake. Det gjør det ikke nå. Da vi begynte å snakke sammen, var kursen 12,94. Nå er den 13,03! Det er reelle posisjoner som prøver å bli realisert.