Gir kapitalkrav skyld for kronekollaps

Kapitalkrav gjør at norske banker ikke tør ta kroneposisjoner. Det er med på å forklare kronekollapsen, mener valutaveteran Ole Christian Presterud.

- BRUTALT: Ole Christan Presterud (t.v.) og Kent Torbjørnsen, Polar Asset Management. Foto: Jone Frafjord

 – Jeg så 13,17 kroner for en euro klokken 04.36, sier Ole Christian Presterud, investeringsdirektør i nystartede Polar Asset Management.

– Nå råder det fullstendig panikk i kronemarkedet. Jeg har vært i valutamarkedet i snart 30 år, men så til de grader brutalt har jeg ikke opplevd det.

Ved nyttår kostet en euro under en tier. Så sent som onsdag denne uken holdt det med 11,70 kroner for å skaffe seg en euro, ifølge sentralbankens egne kurser.

En cocktail av oljepriskollaps, viruskrise og økt usikkerhet om utsiktene for norsk økonomi rammer den norske valutaen.

– Total mangel på likviditet

Presterud var i over 20 år i ledergruppen innen valuta i DNB, og ledet både avdelingen for valuta spot og valutaopsjoner, og senere for strategisk posisjonstaking med ansvar for bankens totale valutaeksponering og -risiko. Han har aldri sett noe lignende som kronefallet de siste dagene.

– Det er en total mangel på likviditet. Ingen ønsker å ta på seg risiko. Dermed kastes posisjonene rundt uten å finne en sluttbruker, sier han.

– Noe av skylden for dette må legges på reguleringene som kom etter finanskrisen hvor det ble nærmest umulig for bankene å sitte med egne posisjoner. De som da er såkalte «market makere» i dag må så fort som mulig kvitte seg med risikoen over til neste mann som igjen dytter den over til en annen osv osv.

Bankene tør ikke ta egen risiko i valutamarkedet fordi det hever kapitaldekningskravet.

– Importørene har nok ventet i det lengste fordi det har vært for dyrt, og løpt etter markedet. Vi kommer da fort i en situasjon hvor «alle» må kjøpe valuta og «ingen» vil selge. Panikken er da komplett, sier Presterud.

Olje på opprørt hav

Kronekollapsen fikk Norges Bank på banen: 

Allerede onsdag kveld kom melding om lettelser i betingelsene for F-lån til bankene. Torsdag formiddag opplyste sentralbanken også at de spesielle forholdene i markedet gjør at intervensjoner i form av kjøp av kroner vil bli vurdert. Det ble fulgt opp av flere ekstraordinære F-lån, som blant annet forlenger lengste løpetid fra tre til tolv måneder.

VURDERER KRONEKJØP: Hvis Øystein Olsen og Norges Bank faktisk kjøper, vil det være de første valutaintervensjonene fra Norges Bank siden 1990-tallet. Foto: NTB Scanpix

Torsdag ettermiddag kom dessuten meldingen om at Federal Reserve har etablert midlertidige dollar-likviditetsordninger (swap lines) med ni sentralbanker, deriblant Norges Bank. 

Torsdag ettermiddag hadde euroen falt fra over 13 kroner til 12,40 kroner og dollar fra over 12 kroner til  11,50 kroner. Kronen hadde dermed styrket seg en del fra den absolutte bunnen, men var fortsatt på svakere nivåer enn de allerede rekordsvake nivåene onsdag.

Finansavisen stilte følgende spørsmål til sentralbanksjef Øystein Olsen fredag forrige uke, etter rentekuttet fra 1,50 til 1 prosent:

– Kan kronen bli så svak og kurssvekkelsen så sterk at det hindrer handlingsrommet til Norges Bank? 

– Det er veldig vanskelig å være bastant på det. Vi har ikke noe terskelnivå, det har jeg sagt mange ganger. Men det er selvfølgelig slik at som sentralbank som søker stabilitet i økonomi og finansmarkeder, er vi bekymret for volatilitet i finansmarkedet, herunder kronemarkedet, svarte Olsen.

– Vi liker gjerne å forklare bevegelser i kronemarkedet i ettertid, og det har vært en krevende arena de siste årene.

Forrige gang Norges Bank intervenerte var i januar 1999, opplyser Norges Bank.