I februar 2014 hadde kronen svekket seg kraftig: Euroen kostet plutselig så mye som 8,35 kroner, mot 7,35 kroner ett år tidligere. Kronefallet kom overraskende på prognosemakerne i meglerhusene.
«På lang sikt skal kronen falle til 12 mot euro,» sa imidlertid daværende Arctic-forvalter Ivar Strompdal til Finansavisen.
Jeg er ikke spesielt opptatt av punktestimatet på 12 kroner. Det viktige er resonnementet bak, og det er jeg fornøyd med.Ivar Strompdal
En euro på 12 kroner kunne kanskje inntreffe innenfor tre år, men i alle fall innenfor ti år, sa Strompdal for seks år siden.
Begrunnelsen var enkel: Norge kunne ikke leve med kostnadsnivået som var gjeldende i 2014. De fleste politikere og økonomer undervurderer oljeavhengigheten.
Denne uken spratt euroen til ikke bare 12 kroner, men en stakket stund også til 13 kroner, før den fredag ettermiddag lå på 11,90 kroner.
Kostnadsnivået måtte ned
– Er kronen på riktig nivå nå?
– Ja og nei. På kort sikt har den svekket seg veldig mye, sier Strompdal, som nå jobber for seg selv.
– Jeg er ikke spesielt opptatt av punktestimatet på 12 kroner. Det viktige er resonnementet bak, og det er jeg fornøyd med. Skal Norge være konkurransedyktig uten olje, må det reelle kostnadsnivået ned. Det står jeg ved. Sånn sett er ikke 12 kroner for en euro et så dumt langsiktig nivå.
Strompdals opprinnelige tenkning var basert på forskjeller i tjenestepriser han ble klar over på reiser til Tyskland i forbindelse med eiendomsinvesteringer.
– Det var et enkelt resonnement, og sikkert for enkelt. Jeg så på prisene på noen tjenester, blant annet frisørtjenester for menn – ikke at jeg er noen stor bruker av det, men det spiller mindre rolle, sier han.
– Disse prisene er ikke basert på produktivitet, men settes i ulike markeder basert på hva det er mulig å ta ut. Klipp for menn kostet tre ganger så mye i Norge som i Tyskland. Den forskjellen er blitt betydelig mindre.
Lønnskutt eller kronefall
I 2013 påpekte Handelsbankens økonomer at lønnsnivået i Norge var 60 prosent høyere enn i Europa og 40 prosent høyere enn i Norden, og spådde at regelrette lønnskutt ville bli aktuelt. I Norge tar vi justeringen gjennom svakere krone, argumenterte derimot Strompdal i 2014:
«Noen sier at kronen må falle til 10 kroner (mot euro), men 10 kroner holder ikke. Du skal bytte ikke bare fra oljevirksomheten til annen virksomhet, men også fra virksomheter som er finansiert av olje.»
– Det har forandret seg en god del, sier Strompdal.
– 12 kroner er en ikke så gal kurs langsiktig.
Derimot er han ikke så sikker på at kronen vil holde seg her på kort sikt, etter å ha svekket seg mye frem til torsdag formiddag.
– Kronen er rammet av en double whammy nå, med coronavirus og oljepris, selv om også andre land rammes av coronavirus, sier Strompdal.
– Ekstremt lav produktivitetsvekst
Investor Øystein Stray Spetalen har gitt statsminister Erna Solberg skylden for fallet i kronekursen. Strompdal mener problemene begynte tidligere.Vi er ikke tullinger og duster, og heller ikke latsabber. Men vi må finne oss i å jobbe like mye og smart som dansker, svensker og hollendere
Vi er ikke tullinger og duster, og heller ikke latsabber. Men vi må finne oss i å jobbe like mye og smart som dansker, svensker og hollendereIvar Strompdal
– Hun har ikke gjort noe for å gjøre det bedre, men dette har vært et problem siden Stoltenberg-regjeringen i 2005. Veksten i produktivitet har vært svak i mange land, men i Norge har den vært ekstremt svak. Vi har basert oss på høye oljepriser, sier Strompdal.
Utfordringen er å bygge opp næringer utenom der vi har fortrinn, som for eksempel olje, laks og kraft, påpeker han.
– Vi er ikke tullinger og duster, og heller ikke latsabber. Men vi må finne oss i å jobbe like mye og smart som dansker, svensker og hollendere, sier han.
Laveste kostnadsnivå mot EU
Kronefallet innebærer at det norske kostnadsnivået har sunket til det laveste i forhold til EU noensinne, ifølge sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SpareBank 1 Markets, dvs. i praksis siden 1970.
Unntaket er en periode på 1990-tallet.
– Men siden har Norge fått et oljefond på tre ganger BNP. Det gir kapitalinntekter som vi skal importere for, sier Andreassen.
Oljefondet innebærer derfor at vi ikke trenger like store eksportinntekter som tidligere, argumenterer han.
