Høien frykter tapt generasjon, vil bruke mer

Humankapitalen til den unge generasjonen står på spill, advarer Torgeir Høien, som håper og tror på mye mer avgiftskutt enn hva som er vedtatt nå.

HUMANKAPITALEN TIL DE UNGE: Det er hva Torgeir Høien er mest opptatt av nå. Foto: Iván Kverme

Regjeringen anslår nå at coronakrisen vil svekke budsjettbalansen i 2020 med 111 milliarder kroner. Torgeir Høien, tidligere bankøkonom, forvalter og medlem av Norges Banks hovedstyre, mener det ikke er nok.

Han foreslo i Finansavisen i forrige uke å bruke 260 milliarder kroner på å droppe arbeidsgiveravgift og moms helt i to kvartaler. Etter å ha sett vedtakene i USA og EU den seneste uken heller han mot å høyne til tre kvartaler.

Oppjustert prislapp: 390 milliarder kroner.

– Det er vel anvendte penger med tanke på å stanse nedgangen i andre skatteinntekter og økningen i overføringer som følge av de automatiske stabilisatorene, mener Høien.

Økonomien er i fritt fall, og dette treffer dem rett i magen
Torgeir Høien

Det som er viktig nå, er å unngå en tapt generasjon, argumenterer han.

– Nå må folk tenke seg om. Vi snakker om Oljefondet og statens aktiva generelt som noe som skal være der for fremtidige generasjoner, sier Høien.

– Men vi må tenke på den generasjonen som nå går på skole og er på vei ut i arbeidslivet: Hva gjør vi med deres humankapital og deres evne til å sørge for seg selv og sin familie? Vi gjør dem en gedigen bjørnetjeneste om vi nå har et bokførerforhold til statens inntekter og utgifter. Økonomien er i fritt fall, og dette treffer dem rett i magen.

Fjerning av arbeidsgiveravgift og moms fra 1. april og ut året vil avhjelpe tre indirekte effekter av coronakrisen, mener Høien.

«Likviditetssuget avtar, den negative etterspørsel-inntektsspiralen bremses og bedrifter og husholdninger insentiveres til å fatte beslutninger om investering, produksjon og arbeid som i sum både bidrar til å holde liv i indre organer mens økonomien er i (delvis indusert) koma og til å revitalisere økonomien når anestesien tas bort», skriver han på sin blogg, Macropartner.com.

Stimulanser og stabilisatorer

Av budsjettsvekkelsen på 111 milliarder kroner i 2020 anslår Finansdepartementet at effekten av økonomiske tiltak utgjør 66 milliarder kroner, hvorav tiltak for å motvirke inntektsbortfall i bedrifter og i husholdninger er viktigst.

111 MILLIARDER, FORELØPIG: Finansminister Jan Tore Sanner (H). Foto: NTB Scanpix

Det omfatter kutt i både arbeidsgiveravgift og moms, men i mer beskjeden målestokk enn Høien ser for seg. Arbeidsgiveravgiften blir senket med 4 prosentpoeng til 10,1 prosent i to kvartaler, og den lave momssatsen redusert med 4 prosentpoeng til 8 prosent med virkning fra nyttår. Innbetaling av arbeidsgiveravgift, selskapsskatt og moms blir dessuten utsatt.

Dessuten svekker de automatiske stabilisatorene (redusert skatteinngang, økte utgifter til dagpenger og sykepenger) balansen med 45 milliarder kroner.

Likviditetseffekt på halve verdiskapningen

Men ifølge Finansdepartementets anslag er likviditetseffekten for bedriftene mye større enn hva som følger av svekkelsen av budsjettbalansen.

«Samlet sett innebærer alle de økonomiske tiltakene som nå er iverksatt (endringene i offentlige budsjetter og regelverk, samt utsettelse av skatteinnbetalinger), at likviditeten i bedrifter og husholdninger bedres med 230 milliarder kroner forholdsvis raskt», skriver Finansdepartementet i proposisjonen fredag.

I tillegg kommer lånegarantiordningen på 50 milliarder kroner, så likviditetseffekten blir tilsammen 280 milliarder kroner.

«Til sammenligning var den kvartalsvise verdiskapingen i fastlandsbedriftene før virusutbruddet rundt 600 milliarder kroner. Det er således svært omfattende tiltak som er satt inn», skriver departementet.

Ledighet i været

I løpet av fredag til søndag kom det inn nye 37.900 søknader om dagpenger, melder Nav. Siden torsdag 12. mars, da regjeringen vedtok en rekke inngripende tiltak for å begrense smitten, har det kommet inn 223.600 søknader om dagpenger. Antallet søknader seneste to uker omfatter 8 prosent av arbeidsstyrken, opplyser Nav.

Finansdepartementet har lagt til grunn som teknisk forutsetning at de strengeste smitteverntiltakene opprettholdes i to måneder, for deretter gradvis å vende tilbake til det normale:

«Kortere eller lengre varighet vil slå kraftig ut i anslagene. Basert på denne tekniske forutsetningen vil aktiviteten i privat sektor i fastlandsøkonomien bli trukket ned med 15–20 prosent de neste to månedene, for deretter å ta seg opp igjen».

Regjeringen vil trolig tirsdag komme med en oppdatering om hvor lenge de inngripende tiltakene vil vare.