Plages av økte risikopåslag

Markedets frykt for banktap driver rentepåslagene kraftig i været. Banktoppene anbefaler «dansk modell» med støtte til hver enkelt bedrift.

Vil ha mer: Blant tiltakene Dag Tjernsmo tror på, er den danske ordningen hvor alle bedrifter får dekket sine kostnader av staten. Foto: Iván Kverme

Norske bankøkonomer sitter nå med en grøsser av en regneøvelse: Når «halve Norge» er stengt, og store deler av de berørte bedriftene vil måtte få kraftig svekkede resultater, hvordan går det da med rentene bankene må kreve ut fra bedriftenes risiko og tapssannsynlighet?

Jo dårligere utsikter, desto høyere rente må bankene kreve. Jo høyere renter, desto dårligere utsikter for bedriftene.

– Vi ser på én og én kunde ut fra deres situasjon, sier Dag Tjernsmo, adm. direktør i Handelsbanken Norge.

– Vi ser at hele bransjer over natten har mistet omtrent alt av inntekter. Det gjelder reiseliv, servering, luftfart og andre. Men langsiktig vet vi for lite om hva dette vil bety, mener han.

– Vi kan ikke anslå noen beløp ennå. Det vil være veldig avhengig av pakkene fra myndighetene og selvsagt hvor langvarig dette blir.

Kraftig økte kostnader

Men problemet er synlig lenge før banken må ta den tunge samtalen med hver enkelt av sine kunder:

– Vi ser jo dette på spread-utgangen, sier sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank.

– Bankenes finansieringskostnader er allerede opp, enten du ser på boligobligasjoner, seniorlån eller annet, fordi bankenes kredittrisiko har økt.

Egeninteresse: Sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank mener at norske banker er tjent med å strekke seg langt for å hindre at kundene ryker over ende. Foto: Ivan Kverme

Bankenes seniorrente, altså det absolutte rentegulvet for de aller mest kredittverdige bedriftene, godt under hva en gjennomsnittlig bedrift kan håpe om å få lånt til, er nå på samme nivå som før Norges Bank foretok sitt første av til nå to store rentekutt. Kredittpåslaget, som for kort tid siden lå rundt 0,40 prosentpoeng, er nå på over 1 prosentpoeng. I tillegg har Nibor-påslaget økt nesten like mye, viser en oversikt fra rente- og kredittstrateg Lars Mouland i Nordea Markets.

Etter det andre rentekuttet fredag 20. mars viste Norges Bank til at det kan bli aktuelt med nye tiltak for å sikre at markedsrenten følger styringsrenten ned.

Norges Bank vil ikke svare på Finansavisens spørsmål om hvilke tiltak som kan være aktuelle, utover å vise til at Norges Bank normalt bruker markedsoperasjoner og i det siste også har utvidet tilgangen til F-lån.

Dansk modell?

Derfor mener Jullum at det haster med å få ned bankenes fremtidige tap.

– Da kan den statlige lånegarantiordningen bidra, men den gjelder kun for lån som ennå ikke er innvilget. Derfor må vi kanskje se på samme modell som i Danmark og Tyskland, hvor man gir en ren kontantstøtte til de enkelte bedriftene, tror Jullum.

– Å gi penger til alle er kanskje ikke veldig målrettet og presist?

– Nei, men kanskje er dette hva som må til. Jeg mener myndighetene har signalisert tydelig at de ikke vil se så nøye på prislappen, om det bare fungerer.

Foruten å holde liv i flere av bedriftene, ser Jullum gevinsten i å bidra til å holde bankenes tap nede.

– Hvis husleieinntektene faller kraftig, må også prisingen av næringseiendom kraftig ned. Næringseiendom er fortsatt tungt belånt. Derfor er det i bankenes egeninteresse å hjelpe sine kunder i denne situasjonen.

Vil ha mer

– Fra bankene samlet er det gitt en tydelig beskjed til myndighetene: Det som er gjort er vel og bra, men det er altfor lite, mener Tjernsmo, som også peker på den danske modellen.

– Her dekkes løpende driftskostnader for bedrifter som er rammet av et brått inntektsbortfall. Det er en bred ordning, hvor bedriftene så vidt jeg forstår kun trenger å dokumentere sine kostnader.

Handelsbanken er blant bankene i Norge som er betydelig eksponert mot næringseiendom.

– Det er ikke sikkert at utslagene vil bli så dramatiske for bankvesenet i Norge, hvis pakkene slår inn, og dette ikke får for lang varighet. Men det som er sikkert, er at det vil kreves mer.