Ingen får glede av billigere olje

Vanligvis er de positive globale effektene av lavere oljepris større enn de negative. – Ikke denne gangen, mener Handelsbanken og Swedbank.

Ingen etterspørsel: Billigere bensin og olje gir ingen stimulans, når det ikke er etterspørsel etter å bevege seg, tror Kjetil Martinsen, Swedbank. Foto: Are Haram
Makro

Natt til tirsdag var prisen på WTI-olje minus 40 dollar fatet på det laveste. Selv om det ekstreme prisfallet skyldtes at mai-kontrakter nærmet seg slutten, og amerikanske lagre er breddfulle, er prisfallet også voldsomt for Brent Blend-olje. 

Tirsdag formiddag sank Brent-prisen under 20 dollar fatet, et fall på nær 22 prosent.

This time is different

Normalt har lavere oljepris drevet av tilbudssiden vært regnet som en god nyhet for global økonomi, selv om det åpenbart har vært en dårlig nyhet for oljeeksporterende land. 

Denne gangen kan vi ikke regne med at lavere oljepris smører resten av økonomien så mye at det kompenserer for de negative virkningene.

– Dette er ikke åpenbart positivt for verdensøkonomien, slår sjeføkonom Kari Due-Andresen i Handelsbanken Capital Markets fast.

Investeringsfallet dominerer

– Økonomer har normalt sagt at lavere oljepris har vært bra for global vekst, men ved priskollapsen fra 2014 så vi ikke dette, sier hun.

Negativt: Kari Due-Andresen viser til at også prisfallet fra 2014 i sum slo negativt ut for global økonomi. Foto: Are Haram

– Da var effektene av lavere investeringsvekst i oljesektoren dominerende.

Nå peker pilene for oljeinvesteringene rett ned. 

– Ut fra leteaktiviteten, ser vi at selskaper som Aker BP og Equinor varsler 20 prosent lavere investeringer, sier rente- og valutastrateg Kjetil Martinsen i Swedbank.

Ingen etterspørsel

En viktig grunn til at fortegnet på oljepriseffekten har skiftet er at USA har byttet rolle.

– Før var USA en veldig stor nettoimportør av olje. Nå er USA selv en betydelig produsent.

Martinsen viser også til at oljeprisfallet denne gangen også skyldes et etterspørselssjokk.

– I prinsippet er prisfallet fortsatt positivt for oljekonsumenter, men det kan ha store negative effekter for oljeprodusentene. En hel bransje risikerer å bli utradert. I Norge tilsvarer oljeinvesteringene 7 prosent av BNP, sier Martinsen.

– Denne gangen blir neppe de positive effektene via konsumentene nok til å motvirke de negative effektene som rammer produsentene, tror han.

– Etterspørselen etter å kunne flytte på seg er kraftig redusert, ikke minst på grunn av restriksjonene for å motvirke smittespredning. Da hjelper det ikke mye om prisen på bensin faller.

Lave priser lenge

Due-Andresen er enig:

– Flyene står stort sett på bakken. Det at folk ikke reiser begrenser hvor mye etterspørselen etter olje stiger, selv ved et stort prisfall. Og myndighetene har gjort at det skal være mindre attraktivt å reise. Derfor kan ikke oljeetterspørselen ta seg opp før restriksjonene løftes, tror hun.

Utsiktene til at restriksjonene snart løftes i USA er svekket, etter at president Donald Trump har møtt kraftig motstand fra en rekke av delstatsguvernørene.

OPEC+-avtalen anslås å redusere produksjonen med rundt 10 prosent. Det monner lite, når etterspørselen har falt rundt 30 prosent, mener Nordea Markets.

«Så lenge tiltakene pågår, vil (...) lagrene fortsette å fylles opp», skriver Nordea Markets-økonomene Lars Mouland og Dane Cekov i sin morgenrapport.

oljepris
coronakrisen
handelsbanken capital markets
kari due-andresen
swedbank
kjetil martinsen