Oljeinntektene stuper – utgiftene eksploderer

Inntektene fra oljevirksomheten kan falle mer enn 100 milliarder kroner i år, samtidig som utgiftene eksploderer. Det kan gå mot tidenes underskudd i Norge.

PÅ KORT SIKT: Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SpareBank 1 Markets er ikke så bekymret for norsk økonomi i 2020. Det er årene etter 2020 som kan bli tøffe, tror han. Foto: Are Haram
Makro

Én drøy måned med coronakrisen har endret forutsetninger i norsk økonomi totalt.

BNP-veksten blir ikke 2,5 prosent. AKU-ledigheten blir ikke 3,4 prosent. NAV-ledigheten blir ikke 2,1 prosent.

Petroleumsinntektene i år blir ikke 273 milliarder kroner.

Inntektene utenom petroleumsinntektene, inkludert skatter og avgifter fra Fastlands-Norge, blir ikke 1.173,5 milliarder kroner. De blir kanskje 10 prosent lavere?

De totale utgiftene blir heller ikke 1.442,6 milliarder kroner. De eksploderer i kjølvannet av coronakrisen.

Den 3. april anslo regjeringen nettoøkningen i offentlige utgifter til 201 milliarder kroner.

3. april anslo Finansavisen at utgiftene kunne øke til så mye som 500 milliarder kroner i år.

Det betyr at det ikke blir noe av det budsjetterte overskuddet på 3,9 milliarder kroner før overføringen fra oljefondet. Det går mot tidenes underskudd.

Oljeprisen halvert

Denne uken har prisen pr. fat Brent-olje vært så lav som 170 kroner (16 dollar), tilsvarende 64,3 prosent under regjeringens anslag i statsbudsjettet for 2020.

Etter onsdagens og torsdagens oppgang er prisen pr. fat Brent-olje på 240 kroner (22,5 dollar fatet). I dollar er det en halvering i forhold til regjeringens anslag, mens det i kroner er 47,5 prosent under det regjeringen la til grunn i fjor høst.

Da statsbudsjett for 2020 ble lagt frem 7. oktober i fjor la regjeringen til grunn en oljepris på 476 kroner fatet (55 dollar) i 2020.

90 mrd. kroner mindre?

Blir oljeprisen liggende på dagens nivå ut året vil det gi en snittpris for hele året på rundt 30 dollar fatet, tilsvarende rundt 320 kroner til dagens dollarkurs og knappe 33 prosent under regjeringens anslag.

Inntektene fra olje kan falle med 100 – 130 milliarder kroner
Harald Magnus Andreassen

Petroleumsinntektene er i år budsjettert til 273 milliarder kroner. Skulle oljeprisen havne på rundt 320 kroner tilsier en mekanisk beregning at det kan redusere statens inntekter med 90 milliarder kroner, til 183 milliarder kroner i år.

Legger vi Finansdepartementets modell til grunn, som sier at inntektene reduseres med 4,7 ganger antallet tiere som oljeprisen reduseres med (4,7x16) kan det bli 75,2 milliarder kroner. I den modellen ligger også at noe av fallet forskyves til neste år.

Men statens inntekter faller mer enn oljeprisen fordi selskapene betaler skatt av overskuddet, som i år vil bli kraftig redusert. Mange selskaper vil ikke betale skatt i det hele tatt fordi de går med underskudd. 

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SpareBank 1 Markets anslår at oljeinntektene kan bli nær halvert.

– For å være litt rund, kan de falle med 100–130 milliarder kroner, anslår han.

Alt er endret

Alt annet likt kunne det redusert det samlede overskuddet fra 255,2 milliarder kroner til 155–125 milliarder kroner.

Men alt er ikke som før, etter at vi fikk coronakrisen og utgiftene har eksplodert.

– Ingenting er som det var, sier Andreassen, men legger også til at oljeprisen ikke har noen betydning for budsjettet for 2020. 

– Oljeprisen spiller ingen rolle. Handlingsrommet for 2020 er uforandret, og ville vært det selv om oljeprisen var null. Alle oljeinntektene må sees på som inntekter til oljefondet og så fører vi tilbake det vi trenger, sier Andreassen til Finansavisen.

Et lyspunkt

Oljefondet er et lyspunkt i all elendigheten. 

LYSPUNKT: Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SpareBank 1 Markets peker på at Norge, selv i et kriseår, ikke bruker mer enn den gamle handlingsregelen på 4 prosent ville gitt rom for. Foto: Iván Kverme

Regjeringen har lagt til grunn en verdi på 9.500 milliarder kroner ved utgangen av året.

Andreassen peker på at det kanskje vil bli overført rundt 140 milliarder kroner mer enn de planlagte 241 milliardene fra oljefondet i år, men at det likevel ikke vil utgjøre mer enn den gamle handlingsregelen på 4 prosent ga rom for. Selv i et kriseår.

– De siste årene har vi brukt 400 milliarder kroner mindre enn handlingsregelen har gitt rom for. Selv om vi bruker litt mer nå ligger vi likevel langt under handlingsregelen samlet for disse årene, påpeker han også.

I 2019 hadde oljefondet en avkastning på 19,9 prosent. Verdien på oljefondet har fortsatt å stige med nesten 500 milliarder kroner siden nyttår, og verdien ligger nå godt over 10.500 milliarder kroner. 

Verdien av oljefondet er dermed 1.000 milliarder kroner høyere enn det regjeringen la til grunn i det opprinnelige statsbudsjettet for 2020. Holder det seg stabilt vil 3 prosent av det være 30 milliarder kroner.

– Coronakrisen vil ikke være et skudd for baugen for norsk økonomi i 2020, sier Andreassen, men legger til at han er bekymret for årene etter 2020, med fallende oljeinvesteringer, fall i boliginvesteringene – og fall i boligprisene.

Slik var hovedtallene i statsbudsjettet for 2020 da det ble lagt frem 7. oktober i fjor.

FØR CORONAVIRUSET: Dette var hovedtallene i statsbudsjettet for 2020 da det ble lagt frem i fjor høst. 12. mai legger regjeringen frem revidert budsjett for 2020, der alle tidligere forutsetninger er endret. Faksimile: Statsbudsjettet for 2020
statsbudsjettet 2020
revidert nasjonalbudsjett
harald magnus andreassen
handlingsregelen
oljeprisen
breaking